torsdag 28. juli 2011

Hakuna matata

Vi har tatt med oss pc'ene våre og satt oss godt til rette på en internettcafe. Det er liksom "tingen" her, for å ikke ruinere seg helt. Det er første dagen det regner siden vi kom. Det plasker ned. I bøtter og spann. Da er det godt å holde en rykende kopp kaffe mellom hendene og kjenne duften av den..

Mmmmmm... Kaffe! Min tredje kopp på 2 uker (oj, vi har vært her 2 uker!), og jeg kjenner at det har vært et savn!

Homla koser seg inne i jungelen, det er tørrere her...

Det har skjedd mye siden sist jeg blogga. Jeg har vært litt tom for ord siden katastrofen i Norge. Har liksom ikke hatt det store behovet for å legge ut om mine utfordringer, gleder og sorger da. De har blitt så små midt oppi det hele. En bit av meg skulle ønske jeg bare var hjemme og kunne legge en blomst i blomsterhavet. Være til stede. Det er uvirkelig for meg. Vaskelig å forstå hva det egentlig er som skjer der hjemme selv om vi leser nyhetene...

Men likevel: nå kommer noen bilder fra den siste uka. Jeg holder ikke helt styr på hva som skjer når lenger. Det skjer noe hele tiden.

Besøk i Township'ene. Store inntrykk. Glade mennesker. Fattigdom...

Vi reiste med SWACO, frivillige som er lærere i Townshipene. Townshipene ble etablert for å huse den svarte befolkningen. Områdene er fortsatt preget av dårlig levestandar, med stor arbeidsledighet, overbefolkning, slum, og mange steder voldsom kriminalitet som resultat. Trykk her hvis du vil lese mer om det. Beøkene gjør inntrykk på alle, jeg orker ikke ta opp kameraet når vi går rundt. Følelsen av at jeg kommer her og bare skal "se" deres elendighet gjør meg dårlig..

For en velkomst vi får, barna får oss til å smile. Standaren på den andre skolen vi besøker er ganske mye bedre.

"Let's have a BRAAI!!!"

Vi internasjonasjonale har blitt veldig flinke til en ting: BRAAI. Det vi på norsk kaller grilling. Veldig koslig. Vi er hjemme hos hverandre og griller mat, prater og ler.

Registrering. Ryan og Homla nærmer jeg endelig, med det grønne skjemaet grundlig utfyllt.

Registrering. Kø. Kø. Kø... Masse pairer. Håper ikke jeg har glemt noe å må komme tilbake!

Homla viser stolt fram studentbeviset sitt. Fornøyd ;)

Endelig er vi studenter ved UCT! Eller nei, det er noe jeg har glemt å fortelle... Dette er en LANG histore. La meg gjøre den serdeles kort: Vi har hatt store problemer med å få de praktiske fagene våre godkjent. Det har faktisk endt med at UCT ikke kunne tilby oss noe som helst. Det har vært en ganske fortvila situasjon. Himmel og hav så mange kontorer vi har beøkt!

Følelses av at

HiO "skrev et brev"
Sendte det til månen
Månen sa Hipp Hurra
Sendte det til Afrika

Afrika, Afrika
Ville ikke ha de
Afrika, Afrika
Sendte de tilbake

Med en pepperkake...

Like absurd som følelsen av å ikke vite helt hva søren man skal gjøre tusen mil hjemmefra...

Men vi har kommet i kontakt med et et kunst senter. De vil gjerne ta imot oss. Dette blir noe helt annet enn vi kom hit for. Vi er ikke lenger studenter ved UCT, vi skal kanskje være lærere selv og jobbe selvstedig med praktiske prosjekter. Det vil vise seg etter hvert. Vi blir iallefall, og jeg tror det kan bli veldig spennende!

Dette hadde aldri skedd i Norge: To musikere sitter å jammer på toget. Vi står å digger musikken i ca. 20 min før kondoktøren kommer og de får det temmelig travelt med å komme seg av. Yeah - vi er i Afrika!

Det er vinter, det blåser, det er lørdag og jeg føler at jeg lever :D

Vi har blitt veldig godt tatt imot her. Afrikanerne er vennlige, hjelpsomme, pratsomme og imøtekommende.

På jakt etter skatter...

Second hand, er tingen. Hver butikk har hver sin sjarm. Tirsdagen var en god dag. God atmosfære. Det er masse sjarmende butikker som må utforskes. Bra vi ikke trenger å ta alle i dag :)

Ikke et blomsterhav, med dog...

Alle nordmenn i Cape Town møttes hjemme hos den norske embassadøren her. Få ord, med godt felleskap i sorgen.

Ryan og Winsent sitter aldri stille.

De fjaser på amerikansk vis, hvis ikke de sover eller spiser noe. Vi avslutter mange av de sene kveldene sammen i felleskap men vi spiser ett eller annet etter en sen kveld ute. Veldig koslig. Vi har et fint lite hus!




3 kommentarer:

Julie sa...

Så fint du skriver, Susanne. Nesten så jeg bare kan referer mine venner hit også, i stede for å blogge selv. Du fanger de følelesene jeg har også, men teksten og bildene dine :)

Susanne sa...

Takk Julie, det er veldig koslig å høre :) Jeg syns vi er utrlig heldige som er med på dette evenrtyret!

Birgitte sa...

Susanne, du er flink med ord. Så vakkert og poetisk ;) Jeg er takknemlig for å få et aldri så lite innblikk i livet ditt der nede i SørA. Savner deg ja. Alt er flytta inn i ny leilighet og jeg vil vise den til deg. Den er nydelig, og det er god plass... Plass som venter på besøk av deg. KISSES. LOTS OF LOVE.