Everyday Life

Jeg så plutselig at jeg har skrevet om mange store happeninger, men først og fremst må jeg si at jeg har en veldig fin hverdag her. For endelig, etter mye fram og tilbake, har hverdagen kommet med sine velsignende rutiner. Jeg liker rutiner.

Hveradgen innholder:
Et fag på UCT med tre forelesninger i uka. Jeg tror ikke det er noe poeng i skrive navnet på faget for jeg skjønner det nesten ikke selv, men jeg kan (heldigvis) nevne litt av hva det inneholder. Vi ser på kunstere og hvordan byen påvirker kunstverk, først og fremst moderne kunst. Vi har fått et prosjekt der vi selv skal ha en preformance eller installasjon i et område i byen. Det er veldig spennnende og veldig krevende. Vi leverer essay titt og ofte, så det er nok å gjøre.

Visuelle forelesninger kan man like! Vi har unge, stort sett veldig flinke og engasjerende forelesere.

Så kommer det praktiske delen.
Vi befinner oss på Frank Joubert Art Centre 2 dager i uka. Veldig spesiell skole, og jeg takker Gud for at vi kom i kontakt med dem. Skolen er sjarmerende. Hvert klasserom er en liten brakke/hus, elevenes arbeider henger overalt, det oser kreativitet. Lærerne er varme og har virkelig tatt imot med åpne armer, vi får jobbe i det Lilla Rommet. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, her står vi veldig på egne bein, og må gå vår egen vei siden vi ikke har noen som veileder oss. Det er utfordrende. For å komme i gang starta vi på et prosjekt eleve på skolen har gjort.

Homla maler stilleben. Vi kaller oppgaven: Tekstur, farge og valør:)

Dette har jeg drømt om å gjøre siden jeg gikk på barneskolen! Elsker, elsker, elsker det.

Masseproduksjon.

Vi meldte oss på et keramikkurs bare for å ha noe fast med en som hjelper oss. Det har vært så digg. Jeg forsvinner inn i en annen verden når jeg driver med dette, jeg liker det, liker det, liker det. Å sitte på dreiebenken var meditasjon. Og veldig gøy når man får litt feelingen på det man gjør.

Peace out.