Alle rare dager

Møte med Nord

2011-12-28T06:31:00.000-08:00

Etter litt over 24 timer på vei fra Sør og varme fløy jeg trøtt og glad inn over et mørklagt og grått Tromsø. Det eneste som lyste opp er de lysene vi tenner selv. Det har regna så ikke en gang snøen lyser opp. Mørk asfalt går i ett med mørk himmel. Men to mennersker lyste opp på flyplassen. En søster og en bror. Jonathan klapper i hendene, jeg ler. For jeg kan med hånden på hjertet si at han fortsatt er seg selv. Folk snur seg, for ingen andre blir klappa hjem av broren sin, jeg ser bare Jonny og må spørre 4 ganger om jeg kan få en klem siden jeg har glemt å ta på meg klokka. Noe som skal sies å være serdeles viktig i Jonathans verden.

Ellers er det fortsatt rart at folk snakker norsk på butikken. Jeg må vende meg til å kjøre bil på høyre side igjen, og bare godta at ikke alle nordmenn er like glad i å si hei. Så skal det sies at kl ti på kvelden er jeg helt stupings fordi det allerede har vært totalt mørke siden klokka to og jeg sover i 12 timer i strekk. Men kjære tid så vakker vinteren er! I natt falt snøen, og Tromsø glitrer i all sin glans. Jeg er så heldig at jeg har en lillebror som gir meg en god grunn for å bli med ut å ake. I timesvis. Vi har begge liggi som slakt foran barne-tv etter å ha løpt opp å ned bakken igjen og igjen. Favorittordene til treåringer må være "kan vi gjøre det igjen?". Teoman prater kav nordnorsk. Jeg nyter hvert ord jeg hører.

Klokka er 11 og lyset trenger seg frem.

Teoman og Kjelken. En liten reser.

Helikopter, say no more!

Lille Mor og Store Bror.

Plutselig er jeg i Tigerstaden igjen og klar for hverdag.
Digg:)

Om å finne veien hjem

2011-12-13T14:17:00.000-08:00

Hvorfor vente?

Jeg sitter alene i et stort hus, midt i Cape Town og venter på at pappa skal komme å feire jul med meg. Jeg venter på at han skal komme sånn at vi kan skrive det siste kapittelet mitt her i Cape Town sammen før jeg avslutter "Susis dager i CT" boka.

Jeg sitter alene fordi alle andre har flytta ut, i går kjørte jeg Susanne (Homla) på flyplassen med klump i magen. Det var ganske trist for da innså jeg at vår kapittel som samboere og støttespillere var over for denne gang. I dag har Cape Town grått store regndråper fordi Susanne har reist, ja, til og med Cape Town sola som er kjent for å skinne varmt og lyst i desember har gjemt seg.

Sola blir sterkere og sterkere her, og det slår meg at dit jeg skal om to uker skinner ikke sola en gang. Men når jeg tenker på Nord Norge ser jeg for meg så mange vakre mennesker som skinner sterkere enn den solen som gjør meg solbrent her. Og felleskapet av familie og venner som venter på meg der andre juledag varmer hjertet mitt stort, selv om jeg vet at vinteren og kulda holder et godt grep om byen min nå.

Og om det er sola eller menneskene som lyser opp livet så går jeg fortsatt imøte med det Lyset som er sterkest. Det Lyset som skinner på julaften fordi Håpet blir født. Et Håp som Lyser så sterkt at en Stjerne magnetisk tilktrekkes det og lyser opp veien fram, sånn at vi litt Håpløse mennesker skal finne Håpet. Ja, akkurat det Håpet som lyser sterkest i en liten stall.

Jeg er på vei.
Hjem.

Jeg kan ialefall minne meg selv på dette. For jeg føler mer at jeg går det lyse i møte, heller enn at jeg går den røde jula i møte. Advent, hva er det? Hvor er den lilla duken? Vi har tent tre lys som vi har plassert fint i 4 vinflasker. Men nissene på kjøpesenteret passer ikke inn i solsteika, og nisseluene påsser ikke inn på stranda.

Lyset er det jeg venter på.

Jeg er hekta

2011-11-25T06:50:00.001-08:00

Hekta på klatring. Plutselig introduserer jeg ikke bare ting for andre, men andre introduserer ting for meg. Jeg har hatt min første instruksjonstime siden jeg begynte å klatre for mange år siden (på tide!) noe jeg skulle ha gjort for lenge siden. Instruktøren var Matt og fytti så flink:)

Klatring, inne, ute, høyt, lavt, lett, vankskelig, mentalt, fysisk, glede, frustrasjon, utfordringer, klatring.

Sofie og jeg klatrer inne på City Rock.

My second home..

Xinyuan tar seg en pause.

Vel fortjent!

Vi stakk til Mine med Matt.

Han har ikke grenser.

Matt tar bilder, han glemte å spole mellom bildene med min analoge skjønnhet.

On the top (eller under toppen, alt etter som man ser det..).

Safe? For sure!:)

Min danske venn Andreas viste heltemot. Dette er hans første gang med uteklatring.

Han inponerte meg stort.

Og har funnet en ny sport å like!:)

Ikke minst har jeg bil, så jeg kan kjøre dit jeg vil, fylle opp den grønne skjønne bilen med fine folk og utstyr. Plutselig skulle jeg ønske jeg hadde mer tid. Timeglasset renner ut. Akkurat nå smiler jeg for hver lille tur jeg får. De er verdifull hver og en.

Den Analoge Magi

2011-11-16T09:03:00.001-08:00

Jeg har fått meg en ny venn. En venn med personlighet, som lar meg se verden gjennom nye øyne. Eller andre linser. Jeg kjøpte et lite kamera for penge jeg fikk til bursdagen. Hun heter Diana. Hun er analog, og det meste håndteres manuelt. Skru filmen videre. Spole tilbake. Lukkertid. Alt er plastikk.

Dette har jeg gleda meg til lenge, å framkalle filmene! Fikk endelig gjort det når jeg fikk bil, så her er noen av de førske øyeblikkene fra mitt analoge syn på verden.

Party in our house!

Katy og Davide, fint par!

Homla og Wincent. fanger mange fine øyeblikk.

Meg og Wathiq.

Pose, pose, POSE!

Susi POSE!

Sorry Wathiq, jeg lover neste gang (i Norge!).

En helt vanlig dag inkluderer Klatring

Meg og homla på vei til klatringa. En kald "sommerdag" i Cape Town.

Morten er ferdig med en kveld i klatreveggen og pakker sammen:)

Søndagstur

Vi klatrer oppover. Gjennom Campus på UCT.

Det er vakkert.

Homla, Brandon og broren nyter første utkikkspost.

Rhodes Memorials.

Cape Town sett fra The Black House litt høyre opp.

Helt konge!

Helt kanon!

Gledelige øyeblikk fanget på film er magisk:)

Sitat Lørdag 12 november

2011-11-14T15:10:00.001-08:00

"I skrivende stund er klokka åtte på morran og Homla løper rundt og pakker alle siste ting før hun stikker til Zimbawe. Vet ikke helt åssen jeg skal beskrive det, for det gjør nesten litt vondt at hun reiser. Vi har vært sammen hver dag siden 12 juli, og nå skal vi plutselig skilles. Det er så rart det. At vi begir oss ut på to forskjellige eventyr herfra.

(Vent litt jeg skal bare sette på morra-kaffen!) Wincent stakk i går, til Namibia, og Katy har henta alle tinga sine og flytta inn hos kjæresten for et par dager siden. Så nå kommer ensomhetsfølelsen snikende. Det har gått opp for meg at jeg er jo tvillig av natur, og jeg liker meg aller best i par eller med flere. Sånn er det bare. Selv om jeg må innrømme at jeg trives fin-fint i eget selskap for tiden:)

(Nå har jeg fletta håret til Homla. "Husker du vi dreiv å fletta hverandre på hytta til Kristin i Dovre?" spør Homla. Jeg sier "Ja," og savner plutselig Norge).

Så over til Norge: Nå har jeg bestemnt meg for hvor jeg skal bo, og det er digg og deilig skal jeg si deg. Jeg blir boende på Lovisenberg. Liker valget mitt. Og er litt spent!

Siste lunsj med Homla på FJAC, EPIC!

Vår veldig snille keramiker som har latt oss jobbe i studio sitt. TAKK!

Dette er underveis i mine arbeider med keramikk, kan love at det ikke kommer til å se sånn ut etter at de er glassert. Avtrykk.

I går var "siste dagen" på Frank Joubert Art Cetre, kapitlene lukkes, et for et, og jeg innser at jeg går inn i en annen fase av oppholdet mitt. Jeg er ikke ferdig der, men det nærmer seg, jeg skal innom og ta siste finishen, men nå venter jeg på at det jg har laga skal bli brent så jeg kan glasere. Så den nye fasen er her. Plutselig på en lørdag, lenge planlagt, men plutselig virkelig. Jeg henter bilen min snart, kl. 10. Da blir jeg fri, selv om det alltid er litt skummelt å kjøre alene. Men englene får passe på meg og jeg skal kjøre forsiktig.

Så jeg har altså offisiel ferie. I over en og en halv mnd! Litt kritisk nesten, for meg som er en hverdags-elsker. Men jeg har bedt meg selv, fint sette pris på det, for en sånn ferie vet jeg ikke når kommer igjen. Og jeg vet at fine folk kommer til å gjøre den flottere enn fin.

(Ryan er ut av rommet sitt og Homla sier ha det)

Der. Da var jeg alene. Homla har dratt. Jeg har bedt gutta hun reise med passe godt på henne og ikke la noe skje. Jeg stoler på de. Kaffen blei nesten kaldt mens jeg sa ha det så nå nyter jeg min lunkne morra-kaffe."

Om liv og lengsel

2011-11-07T00:52:00.000-08:00

Det begynner å bli lenge siden jeg har skrevet om livet mitt. De siste ukene har vært rolige, det er ikke alltid så mye å fortelle.

De siste ukene har folk forsvunnet inn i eksamensmodus, lukket seg inn på rommene sine, på bibloteket eller en kafe med PCen sin. Jeg sitter her i skrivende stund for å skrive Prtoføljen min i keramikk på en liten koslig kafe som heter Cocoa Cha Chi. Men jeg har ikke noe frist som vanlig. Siste finishen blir kanskje gjort på flyet hjem 25 desember. Som du kanskje skjønner skal jeg feire jul her! Med min kjære far:)

Så mens jeg venter på at vennene mine skal komme ut av hiene sine, går jeg selv inn i siste uke med keramikk.

Men selv om folka er i hi, titter de ut av og til. Som på fredag da vi feira den Amerikanske Thanks giving, og flere av de jeg bor med stod i timesvis for å lage mat. Mye mat. Nydelig mat. Søt mat. Salt mat. MAT. Mer mat enn vi har på julaften.

Noen andre forandringer har også skjedd. Jeg har klippa meg, fra langt til kort hår. Jeg tenkte som så: "Skal jeg først gjøre en stor forandring, må det jo være her. Her i Cape Town, der galskapen er tillat". Men for mye galskap var det ikke, men jeg har halvert lengden iallefall. Det er mye for meg.

Det som plager hodet mitt mest for tiden er leilighet. Jeg leter og leter og håper at det løser seg om ikke alt for lenge. Det tar opp store deler av hjernekapasiteten. Ellers går jeg en lang ferie i møte, ferie uten jobbing eller skole i en og en halv mnd. Kan ikke huske sist! En sånn type ferie som gjør at man ikke kan vente med å begynne på skolen igjen har jeg ikke hatt på lenge. Men jeg har mange gleder i vente, mange fine venner og familie som kommer helt hit for å besøke meg. Jeg er nesten litt satt ut over alle som kommer.

Så skal jeg avslutte med at jeg gleder meg til å se norske venner igjen i 2012! Til å bruke boblejakka mi i Oslo. Til å invitere folk på middag. For Oslo, tro det eller ei, men jeg savner deg. Det er godt å kunne savne noe, om ikke lenge er det Cape Town jeg skal savne;)

From Classless to First Class

2011-10-18T08:09:00.000-07:00

So, after blogging in Norwegian so far, I guess it's time for the first blog in English. I have to commit that my number one reason for doing this is that I'm at school and run out of the letters æ, ø and å. But like Wincent in my hose would put it: "It's good for you!". He's probably right.

It's been a while since I blogged. Don't know why, I guess that every day life routines suddenly entered my world here in South Africa too.

So, to the core: There is one thing I've been thinking of lately. No, wait, since I came. It's the BIG difference between people. The rich and the poor. Everyone does not have the same opportunities in life. But who is to blame? Are we just lucky or unlucky in life?

Well, I never feel very safe walking in my neighborhood.
I never walk alone in the streets after its dark.
So.
Living here.
Feel how it's like, make me think.
How peaceful it is to live in Norway. And classless.
We all have the same opportunities in a much bigger sence.
When I walk home after my usual grocery shopping I walk through the bus- and train station as almost the only white person. As I would walk to rock climbing later, I find myself passing beggars and homeless people, entering the door of City Rock, a place where I can only see white people. Black people would help you park the car, while white people would welcome you to do your expensive hobby.

It's just a door in between us, but it's not everyone who have the opportunity to walk through it.

Am I lucky to be one of them?

I guess I am. But what if it was reverse?
Why am I on the side where the grass is soo, soo green?
Somehow I feel a little bit guilty..

This video is not about racism, but rather seeing the South Africa from another perspective...
So waht if it really was REVERSE?

Pleace excuse my errors!

Guess What?

2011-10-06T13:03:00.000-07:00

I'm vulnerable, I'm vulnerableI am not a robot
You're loveable, so loveable
But you're just troubled

Guess what? I'm not a robot, a robot
Guess what? I'm not a robot, a robot

Can you teach me how to feel real?
Can you turn my power on?
Well, let the drum beat drop

Guess what? I'm not a robot
Guess what? ~~I'm not a robot~~

- Marina And The Diamonds

En "liten" oppdatering

2011-09-04T16:00:00.000-07:00

Jeg får liksom aldr satt meg ned og blogga opm alt jeg har lyst til, så her kommer en "liten" oppdatering på små ting som har blitt fine minner på denne turen. Jeg begynner lengst tilbake i hukommelsen og jobber meg framover, så denne bloggen blir litt lan, men forhåpentligvis mest visuell. Så slå deg ned...

1. Kalk Bay
Jeg reiser helt tilbake til den første "lokale" fridagen vi hadde en tidlig tirsdag i begynelsen av august. Sola hadde bestet seg for å skinne en vinterdag så vi tok toget til Kalk Bay.

Alle titter ut av en gammelt rustent togvindu. Fin gjeng.

Dette er Wincent. Vi bor i samme hus. Han er fra Hawaii. Jeg syns han er kul.

Homla har forvilla seg inn i en Second Hand butikk, denne har sjarm som slår de fleste i mils omegn.

Skulle virkelig ønske jeg hadde solbriller her. Men de er fortsatt hos optikern min hjemme i Norge..

Om vi liker fish and chips? Dette er den

BESTE,

BILLIGSTE,

mest BRILLIANTE

fisken jeg har smakt så langt i SA.

Wincent & His Suitcase.

2. Rugby
Så kom den regnfulle kalde kvelden da vi skulle se på at de breie gutta skulle kjempe i gjørma om å vinne en brutal rugby-mach. Det var The Sharks mot det Lokale Laget som jeg ikke husker hva heter.. Og hvem var det som vant, vel jeg husker visst ikke det heller..

4 jenter + 1 gutt på på rugbykamp. Koslig.

En haug med mannfolk, underholdning er det iallefall..

3. Wathiq
Denne historien har jeg hatt lyst til å fortelle lenge. Den startet tidlig i evetyret med at to blonde norske jenter snakket norsk til hverandre på en bussholdeplass i Sør Afrika. En Sør Afrikaner prøvde seg på norsk. Jeg konkluderte fort med men min logiske sans at jeg måtte ha hørt feil. Men det hadde jeg altså ikke. Wathiq snakket norsk. Og Wathiq ble fort vår Sør Afrikanske gode venn som snakket om Oslo som han er lommekjent i. For der har han bodd et år. I kalde, kalde Norge, med First Prise på Kiwi og utelivet på Gryneløkka. Han fikk oss nesten til å lure litt på hvorfor vi hadde dratt. Men så kom vi fort på at da hadde vi jo aldr truffet Wathiq. Det må være den mest fargesprakende personen jeg har møtt. Rundt han må man bare smile, for han fargelegger alt hvor enn han går.

Så ville han vise oss familien sin. Vi ble invitert til den store festen muslimene har etter Ramadam, fasten. Jeg trodde måltidet var over etter den store buffeen som møtte oss når vi kom. Men vi hadde ikke kommet til forretten engang. Så kom forretten, middagen, hovedretten, kakene og snackset. Helt fantastisk, nydelig, vidunderlig mat! Det var hardt å puste etter det måltidet.

Så er det familien og vennene. Fra vi kom til vi gikk var vi omringet av sangere. Sang mellom måltidene, sang mens Wathiq fresha frisyren og skulle ut på byen, musikk mens vi venta på taxien, musikk.

Jeg føler meg heldig. Det er alt jeg kan si. Det er så tilfeldig hvem man møter. Beklaker forresten litt dårlige bildeforhold..

Wathiqs venn synger. Veldig vakkert, synd dere ikke kan høre det.

Posing og presentasjon av kakene.

En av venninnene er frisør, hun tar seg gladelig av oppdraget som skal sørge for at håret til Wathiq ser smashing ut på håret.

Vi venter på taxien.

4. Poloen
Jeg nærmer meg nå-tid i eventyret. Til alle jenter som ikke har helt peiling så er det altså en BIL (jeg har ikke alltid så veldig peiling selv nemlig..). Den er ikke splitter ny, men den skal ta oss hit og dit. Jeg gru-gleder meg. Gleder meg til å føle meg fri og flyttbar uten å bekymre meg for dårlig transport. Gruer meg litt fordi det faktisk er jeg som skal kjøre - på feil side av veien. Alt er motsatt. Men vi kaster oss ut i det, og det skal gå bra.

Poloen og Meg skal bli venner.

Konsentrert.

5. Biscuit Mill Marked
Dette er det beste jeg har opplevd på lenge. Nydelige smaker, friske dufter, designer-møbler-klær-og-ting-og-tang, sjokolade, vin, smil og latter OG lørdag. Det har nesten allerede blitt tradisjon og komme hit å spise frokost på lørdager hvis ikke andre planer opptar dagen. Fint.

Jeg og Michael står og vurderer hvilken muffins vi skal spise. Det er ikke enkelt.

Chill, mette og fornøyde med dagens inntrykk.

6. Klatring
Dette har vært etterlengtet. Enderlig er vi igang med noe jeg storkoser meg med. Jeg digger å henge i klatrehallen med fine, flotte folk. Jeg liker meg her. Føler meg litt hjemme.

Homla forbauser meg stadig med sin sportyhet, for hun blir med meg på mange rare sprell. Her prøver hun seg på åttetallsknuta for å ikke dette ned, mens hun bekjemper høydeskrekken sin..

Glede.

Susiene.

Homla henger der oppe. Jeg liker forresten denne klatrehallen.

Vi henger alle i en tynn, tynn tråd. Akkuratt nå henger jeg heldigvis i en litt tykk en.

I morra stikker jeg på tur i en ukes tid. Jeg har ferie og skal på Swart Tobie Coastal Trail i Koekenaap, Western Cape. Gleder meg til å komme meg litt ut av byens kjas og mas og finne fred og ro.

Missing someone...

2011-09-04T09:38:00.000-07:00

...isn't about how long it has been sice you've seen them or the amount of time since you talked. It's about that moment when you're doing something and wishing they were right there with you.

2011-08-31T08:02:00.000-07:00

Everyday Life

2011-08-28T09:12:00.000-07:00

Jeg så plutselig at jeg har skrevet om mange store happeninger, men først og fremst må jeg si at jeg har en veldig fin hverdag her. For endelig, etter mye fram og tilbake, har hverdagen kommet med sine velsignende rutiner. Jeg liker rutiner.

Hveradgen innholder:
Et fag på UCT med tre forelesninger i uka. Jeg tror ikke det er noe poeng i skrive navnet på faget for jeg skjønner det nesten ikke selv, men jeg kan (heldigvis) nevne litt av hva det inneholder. Vi ser på kunstere og hvordan byen påvirker kunstverk, først og fremst moderne kunst. Vi har fått et prosjekt der vi selv skal ha en preformance eller installasjon i et område i byen. Det er veldig spennnende og veldig krevende. Vi leverer essay titt og ofte, så det er nok å gjøre.

Visuelle forelesninger kan man like! Vi har unge, stort sett veldig flinke og engasjerende forelesere.

Så kommer det praktiske delen.
Vi befinner oss på Frank Joubert Art Centre 2 dager i uka. Veldig spesiell skole, og jeg takker Gud for at vi kom i kontakt med dem. Skolen er sjarmerende. Hvert klasserom er en liten brakke/hus, elevenes arbeider henger overalt, det oser kreativitet. Lærerne er varme og har virkelig tatt imot med åpne armer, vi får jobbe i det Lilla Rommet. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, her står vi veldig på egne bein, og må gå vår egen vei siden vi ikke har noen som veileder oss. Det er utfordrende. For å komme i gang starta vi på et prosjekt eleve på skolen har gjort.

Homla maler stilleben. Vi kaller oppgaven: Tekstur, farge og valør:)

Dette har jeg drømt om å gjøre siden jeg gikk på barneskolen! Elsker, elsker, elsker det.

Masseproduksjon.

Vi meldte oss på et keramikkurs bare for å ha noe fast med en som hjelper oss. Det har vært så digg. Jeg forsvinner inn i en annen verden når jeg driver med dette, jeg liker det, liker det, liker det. Å sitte på dreiebenken var meditasjon. Og veldig gøy når man får litt feelingen på det man gjør.

Peace out.

Scuba Diving

2011-08-27T08:13:00.000-07:00

Så sitter jeg her og tenker at det er alt for lenge siden jeg har blogga, og nå er det alt for masse jeg vil skrive om, derfor tar jeg dagens inntrykk først:)

Jeg driver å utforsker en annen verden. Det er helt bokstavelig talt, for jeg tilbringer mesteparten av helgene mine under vannet. Det er dykking som er som tar over.

Helg 1:
Vel, jeg må vel bare ærlig innrømme at jeg lurte litt på hva jeg utsatte meg selv for første helga.

11 grader i bassenget.
8 lengder og 10 min i vannet uten å berøre bonn: i bikin.
Kaldt.
No mursy!
"Get in to the water, get it done!"
Instruktørene var harde.
Etter åtte timer med seriøs kulde under vann, til tross for våtdrakt, reagerte kroppen med å bli et par hakk redusert, det samme skjedde med resten av gjengen.

Søndag: avlyst pga sykdom, storm og regn.

Ikke la deg lure, det ser varmt ut, men det er det altså ikke. Instruktørene forteller her hva du gjør hvis du går tom for luft under vann. Ja, du har lyst å følge med!

Jentene mine smiler, men inni hodet tenker de "No no NO! I can't go into that water one more time.."

Helg 2:

Vi har pakka bilen, 0700 på morgenen. Vi har med luft og en del andre fornuftige ting som er fint å ha når man dykker:)

Vi kjører av gårde til havet. Dagen er ferfekt. På veien stoppa vi å kjøpte fersk kaffe og Danske boller. NAM. Har ikke spist sånn god skandinavisk gjærbakst siden jeg jeg reiste fra nord. Jeg kjenner at jeg er klar for hva som enn måtte møte meg nå. Havet er vakkert. Hva gjemmer seg der?

Meg og Lieke, i dag smiler vi fordi vi har hatt en nytelig dag:) Og bak der er instruktøren vår. Gjør som han sier, sier jeg bare!;)

Havet. Endelig. Dykking i havet faktisk. Vi føler oss litt mer riktig plassert i dag, men det er fortsatt øvelse og terping på teknikker som skal kunnes vi driver å kaver med. Når dagen er over er vi igjen veldig slitne, MEN vi gleder oss til i morgen og vårt første dykk:D

Nydelig.

The birds and the BEES, and the FLOWERS and the trees

2011-08-17T01:08:00.000-07:00

Jeg og Homla dreiv å prata om blomster på bussen på vei til skolen, så nå kommer et lite innlegg om det fordi de er så vakre, og jeg har lært noe nytt som jeg vil dele med de som tilfeldigvis streifer innom bloggen min.

Homla er ironisk nok stort fan av blomster. Det liker jeg, så vi duskuterte hva som kunne være Noreges og Sør Afrikas nasjonalblomster. Vi gjettet ganske fort at:

Norges nasjonalblosmt måtte være Blåklokke. Se da, for en norsk stemning man får av den blomsten:)

Blåklokke

Og at den Sør Afrikanske måtte være den vakre, unike og eksotiske Bird of Piradise.

Bird of Paradise

Selv om Homla har lukta på blomster før gjorde jeg en liten undersøkelse og fant ut at, vel, vi tok selfølgelig feil.

Er du spent?

*Trommevirvel*

Altså: Norges nasjonalblomst er ingen ringere enn Røsslyng. Vel, nå når jeg ser den skjønner jeg det fort, at det kan jo ikke være noen annen. Se da!

Røsslyng

Vakkert:)

Den Sør Afrikanske er King Protea. Jeg hadde aldri huska det navnet, så hadde aldri gjetta det. Men jeg visste det jo egenlig;) For de sa det under turen vi hadde til Verdens Ende (også kalt Cape Point).

King Protea

Dette var dagens flora-undervisning. Egentlig skulle jeg jo være fling student, men så blei jeg distrahert av alle de vakre blomstene.. Vel, informerer foresten at jeg sitter på skolen og skriver med de magiske norske bokstavene æøå på magisk vis fordi jeg har lært de magiske kodene! *liker

Nyt dagen, ta en titt rundt deg, så kanskje du ser noe nytt og spennende!

Cape Town og Sus.

Løvens Hode

2011-08-16T11:34:00.000-07:00

Vi bestemte oss litt spontant for å se på solnedgangen i dag, fra Lions Head som ligger 669 moh og er plassen man går til hvis man vil se solen forsvinne i havet. Det har vært en utrolig og usedvanlig varm dag til at jeg befinner meg i vinterland. Så jeg gleder meg til å komme ut!

Homla og Agnes skuer utover fjellene som kalles De 12 apostlene, om de er oppkalt etter hver av dem hvet jeg ikke.

Dette er Løvens Hode vi skal bestige..

Homla er på vei. Hun overrasker meg stadig - for hun er ganske tøff til å mene at hun har høydeskrekk.

Agnes.

Å kjenne solen varme i en luft som er så mild, det er hva jeg kaller en smak av honning.

Det ser altså finere ut på ordentlig, for du ser nemlig sola...

...men Homla gjør seg i solnedgang. Hun mangler bare en gutt;)

Agnes i Solnedgang.

Oreo i Solnedgang.

Homla puster inn de siste solstrålen før vi rusler ned.

På vei ned møter en glitrende by oss. Alle gatelyktene er tent. Klokka nermer seg 0730 pm og jeg tenker at det var dumt å ikke ringe en taxi mens vi var på vei ned. Men så skjedde et sånt mirakl som har en tendens til å skje her nede. Taxi-dama som kjørte oss opp står nå og venter på oss. "I knew you had to come town! So I came to get you! A lot of other people wanted me to drive them, but I came for you." (se for deg en afrikansk dame med attidude når du leser det siste). Vi tre ser bare på hverandre og rister på hodet. Vel, det var en nydelig tur.

FINT og VAKKERT, NYTELIG og RART.

Sid-sleeping on Table Mountain

2011-08-09T12:43:00.000-07:00

Planen var å blogge om dette forrige helg, men da døde PCen min plutselig og jeg innså plutselig hvor mye jeg likte den, og at jeg syns den kunne holdt ut med meg 4 mnd til - til jeg kommer hjem! Nå har den gjennoppstått for øyeblikket. Og jeg fant muligheten til å blogge igjen!

Vel, jeg har en ting jeg er svak for (sikkert fler, men en stor svakhet) fjell. Så jeg vil vise litt bilder fra min første vandring i fjellet i Afrikaland. Jeg digger forresten denne byen! Den har fjell, hav og storby i ett. Det passer meg fint. Og hvis du en gang bestemmer deg for at du vil oppleve noe som er vilt og vakkert så bør du komme hit du også :)

Jeg liker kart, de fører meg dit jeg vil uten at jeg går meg vill..

Det er vakkert her. Ingenting er som utsikt, tviler på at det ser sånn ut helt tilfeldig..

Har du sett Istid? Sid er mitt store idol, det er tross alt vinter, og ideen slår meg at:

"Susi, du må Sid-Sove på den steinen!"

Vent litt...

...det var bedre :)

Her kunne jeg ha sitti hele dagen. Det er foresten Robben Island dere ser der ute i havet..

Homla lurer snart på åssen hun skal komme seg ned!

Hoppende glad, lekende lett..

Jeg liker livet når jeg bare kan stå her.

Cape Town og oss!

Vi begynte som seks og endte som to. Amerikanerne vi bega oss på tur med var litt redde for at vi ikke skulle rekke turen før det blei mørkt. Jeg ville gå på tur, bli svett og sliten. Få utsikt. Skue over vedrden, iallefall byen. Så jeg fikk med meg Homla. Det var helt nydelig.

Nydelig.

NYDELIG.

Surfing CT

2011-08-06T11:23:00.000-07:00

På vei ut mot bølegene. Adrenalinkikk. Lykkerus. Skummelt. Gøy.

Stort brett for nybegynnere. Det er oss.

Sliten! Det tar på å kave i vannet, kjempe med bølene.

Hadde ikke peiling på hva jeg dreiv med i dag. Dette har jeg aldri gjort før. Ikke har vi hatt kurs heller. Det eneste jeg gjorde før vi var på vei mot bølgene var å spørre mannen vi leide hos om han hadde noen råd for å ikke dø. Ha bare lo, og gav oss 2 minutter demonstrasjon om hvor på brettet du bør ligge og åssen man hopper opp. Det så jo lett ut. Når bølgene slår mot meg glemte jeg det meste av det han hadde sagt, for hadde nok med å holde meg på brettet og hodet over vann.

Sykt gøy. For en nydelig dag.

Sweet Surfing Babe!

Susi Surfer!

Squeeze Together! Cheese!

Alle er slitne og lykkelige i bilen på vei hjem. Musikken spiller. Livet er enkelt å leve, og bekymringene er lagt på hylla for helga.

Tilfeldigvis

2011-07-31T08:41:00.000-07:00

Livet er så rart, hvem man møter er så tilfeldig. Jeg føler at jeg her der jeg er rent tilfeldigvis. Ja, jeg har jo tatt et valg, jeg ville reise, men hva jeg reiste til visste jeg jo ikke. Jeg reiste til et universitet som jeg nå bare skal ta et fag ved, og fordi de ikke kunne gi oss noe annet, kom vi i kontakt med Frank Joubert Art Centre, hadde alt vært lett på UCT hadde vi aldri kommet i kontakt med dem. Er det tilfeldig? Jeg føler meg helt utrolig heldig. For de har virkelig tatt godt imot oss.

WorkShop "Animal Poppies": Ustyret skulle være billig og enkelt. Helst gjenbruk. Det kan man like!

Hundene våre. De har personlighet.

Alle viser stolt frem ferdig resultat:)

Vi ble invitert på en WorkShop, over all forventning! Kan man bli for voksen for å leke? Definitivt ikke! I dag møttes vi en gjeng godt voksne lærere får å lage "Animal Poppies". Jeg må bare si det, jeg koste meg så sykt! Nei vent, ALLE koste seg, stemningen var god. Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra at man skal bli så vosen og seriøs. Jeg liker å leke! Det gjorde alle de andre også. Det gøy å få utfolde seg kreativt under veilednig. Vi lærte masse, selv om jeg kan si meg enig i at resultatet har et barsnslig uttrykk.

Fin dag:)

Hakuna matata

2011-07-28T03:30:00.000-07:00

Vi har tatt med oss pc'ene våre og satt oss godt til rette på en internettcafe. Det er liksom "tingen" her, for å ikke ruinere seg helt. Det er første dagen det regner siden vi kom. Det plasker ned. I bøtter og spann. Da er det godt å holde en rykende kopp kaffe mellom hendene og kjenne duften av den..

Mmmmmm... Kaffe! Min tredje kopp på 2 uker (oj, vi har vært her 2 uker!), og jeg kjenner at det har vært et savn!

Homla koser seg inne i jungelen, det er tørrere her...

Det har skjedd mye siden sist jeg blogga. Jeg har vært litt tom for ord siden katastrofen i Norge. Har liksom ikke hatt det store behovet for å legge ut om mine utfordringer, gleder og sorger da. De har blitt så små midt oppi det hele. En bit av meg skulle ønske jeg bare var hjemme og kunne legge en blomst i blomsterhavet. Være til stede. Det er uvirkelig for meg. Vaskelig å forstå hva det egentlig er som skjer der hjemme selv om vi leser nyhetene...

Men likevel: nå kommer noen bilder fra den siste uka. Jeg holder ikke helt styr på hva som skjer når lenger. Det skjer noe hele tiden.

Besøk i Township'ene. Store inntrykk. Glade mennesker. Fattigdom...

Vi reiste med SWACO, frivillige som er lærere i Townshipene. Townshipene ble etablert for å huse den svarte befolkningen. Områdene er fortsatt preget av dårlig levestandar, med stor arbeidsledighet, overbefolkning, slum, og mange steder voldsom kriminalitet som resultat. Trykk her hvis du vil lese mer om det. Beøkene gjør inntrykk på alle, jeg orker ikke ta opp kameraet når vi går rundt. Følelsen av at jeg kommer her og bare skal "se" deres elendighet gjør meg dårlig..

For en velkomst vi får, barna får oss til å smile. Standaren på den andre skolen vi besøker er ganske mye bedre.

"Let's have a BRAAI!!!"

Vi internasjonasjonale har blitt veldig flinke til en ting: BRAAI. Det vi på norsk kaller grilling. Veldig koslig. Vi er hjemme hos hverandre og griller mat, prater og ler.

Registrering. Ryan og Homla nærmer jeg endelig, med det grønne skjemaet grundlig utfyllt.

Registrering. Kø. Kø. Kø... Masse pairer. Håper ikke jeg har glemt noe å må komme tilbake!

Homla viser stolt fram studentbeviset sitt. Fornøyd ;)

Endelig er vi studenter ved UCT! Eller nei, det er noe jeg har glemt å fortelle... Dette er en LANG histore. La meg gjøre den serdeles kort: Vi har hatt store problemer med å få de praktiske fagene våre godkjent. Det har faktisk endt med at UCT ikke kunne tilby oss noe som helst. Det har vært en ganske fortvila situasjon. Himmel og hav så mange kontorer vi har beøkt!

Følelses av at

HiO "skrev et brev"
Sendte det til månen
Månen sa Hipp Hurra
Sendte det til Afrika

Afrika, Afrika
Ville ikke ha de
Afrika, Afrika
Sendte de tilbake

Med en pepperkake...

Like absurd som følelsen av å ikke vite helt hva søren man skal gjøre tusen mil hjemmefra...

Men vi har kommet i kontakt med et et kunst senter. De vil gjerne ta imot oss. Dette blir noe helt annet enn vi kom hit for. Vi er ikke lenger studenter ved UCT, vi skal kanskje være lærere selv og jobbe selvstedig med praktiske prosjekter. Det vil vise seg etter hvert. Vi blir iallefall, og jeg tror det kan bli veldig spennende!

Dette hadde aldri skedd i Norge: To musikere sitter å jammer på toget. Vi står å digger musikken i ca. 20 min før kondoktøren kommer og de får det temmelig travelt med å komme seg av. Yeah - vi er i Afrika!

Det er vinter, det blåser, det er lørdag og jeg føler at jeg lever :D

Vi har blitt veldig godt tatt imot her. Afrikanerne er vennlige, hjelpsomme, pratsomme og imøtekommende.

På jakt etter skatter...

Second hand, er tingen. Hver butikk har hver sin sjarm. Tirsdagen var en god dag. God atmosfære. Det er masse sjarmende butikker som må utforskes. Bra vi ikke trenger å ta alle i dag :)

Ikke et blomsterhav, med dog...

Alle nordmenn i Cape Town møttes hjemme hos den norske embassadøren her. Få ord, med godt felleskap i sorgen.

Ryan og Winsent sitter aldri stille.

De fjaser på amerikansk vis, hvis ikke de sover eller spiser noe. Vi avslutter mange av de sene kveldene sammen i felleskap men vi spiser ett eller annet etter en sen kveld ute. Veldig koslig. Vi har et fint lite hus!

Ved verdens ende

2011-07-18T14:10:00.000-07:00

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, det har skjedd så masse at jeg bare kan drømme om at det skal få plass i et blogginnlegg. Men jeg skal gi en liten oppdatering. Er for øyeblikket ganske sliten, så planen er å legge seg tidlig i kveld.

På torsdag morra kom Jonathan (han som har gitt oss hus!) inn døra og lurte på om vi var klare? Klare til hva lurte vi på? To dager på UCT, det var bare å ramle ut av døra med tannbørsten i hånda og inn i en bil. Der venta en fra Australia og en fra Sveits. To trivelige gutter, vi har fortsatt å henge mye med dem. Det er så tilfeldig hvem man møter, noen tilfeldigheter er heldige. Rolig og hyggelig! Det skal sies at det er nærmere 400 amerikanere her. Supersosiale mennesker. Kan til tider være en smule intense. Helt utrolig, det kryr av dem. Minimum 80% av utvekslingssudentene er amerikanere.

Registrering, sier ikke mer. Vi stakk etter hvert på cafe med noen av fadderne våre og en gjeng internasjonale – Austealia, Sveits, Norge, Kina, Amerika. Fin gjeng. Fine folk. Det er noe spesielt med internasjonale miljøer. Åpent, og veldig mange mennesker som vil være sosiale på samme sted.

Vi tok toget til stranda. Shabby og sjarmerende.

Muzenberg. Surfestranda og stranda med det varmeste vannet i CT.

Havet! Jeg elsker havet. Horisonten gir fred i sjela. Men selv om dette ser ut som syden må jeg bare minne om at det er vinter her. 13 grader i vannet, forfriskende! :) Litt varmere i lufta, kald bris fra havet, men det er likeveld definitivt mulig å surfe nå hvis været er ok. Gleder meg til å prøve! Blir digg.

Gutta boys og girlsa.

Homla venter på toget videre til Kalk Bay.

Fisker og fargerike båter. Herlig syn!

Bildet viser desverre ikke åssen det lukta der, men du kan forestille deg sjø og fiskelukt så kan du kjenne på stemninga.

Homla nyter synet av de lekne selene som spiser fisk!

Vi stakk videre til neste strand, plutselig var vi på en brygge der folk solgte fersk fisk. Herlig og sjarmerende. ”Come and look!” Julian (Australieren) har oppdaget at det er masse seler som vrimler i vannet. Koser seg med fisk. Et lekent syn. Slitne tar vi toget hjem. På kvelden sjekka vi ut utelivet. Kan meddele at en gjeng med internasjonale studenter skaper liv.

Lørdag og vi skal inn i vårt nye hjem! Tre unge amerikanere (alle rundt 20) fra San Fransisco. To nordmenn. Dette er oss: Vinscent, Katy, Ryan, Susanne (Homla), Susanne (Krabba). Dette er vår nye lille familie. Tror det skal gå aldeles fin-fint! Grilling i hagen med våre nye naboer var dagens ende. Koslig.

BTW: Det er en ting her som er dyrt og treigt. Det er internett. Skype er uaktuelt, pengene renner ut. Det samme er YouTube og bilder. Men jeg vil vise mer åssen vi har det, bilder forteller så mye mer, så det har jeg ikke tenkt å slutte med med det første.

Bussing mot verdens ende.

Veldig søtt, jeg gjentar: SØTT!

Krabba ved verdens ende!

På vei...

Søndag. Så endte vi altså opp på verdens ende, turen dit var fin. Buss. Fy fillern det er vakkert her. Vilt og vakkert! Skolen tok oss med på en busstur som skulle vise oss Cape Town store, ville og vakre begivenheter. Pingviner. Fjell. Hav. Mer fjell og hav. Stum av beundring. Vi nærmer oss enden, og går den siste biten. Forbi en strand opp til en liten topp, nærmeste nabo er visst nok Antarktis. Det er en fascinerende tanke. Om jeg kunne sett tusen mil hadde jeg sett det, det kan jeg ikke. Men jeg kan det likevel i fantasien for jeg har sett pingviner i dag!:)

Trommer! Yeah:)

Mandag. ”Skolestart”. Orientering. Et under at jeg ikke sovnet, men likevel fikk jeg nok med meg noe som var nyttig. Oppkvikkeren var trommetimen vi hadde på kvelden. Hodet glemmer ikke en trommeundervisning så lett. Hvis du trodde blokkfløytetimen i 4-klasse var bråkete, burde du prøve trommetime med 400 studenter. Forskjellen var vel at dette var det virkelig struktur på! GØY!! En rytmisk opplevelse som ble avsluttet med nydelig mat med skue over kveld i Cape Town fra universitetet som ligger i høyden og gir nydelig utsikt.

God natt fra Krabba!

Final Destinasjon

2011-07-13T13:56:00.000-07:00

Jeg sitter i en hvit sofa, i et lime-grønt kjøkken/oppholdsrom. Hvorfor bruker vi ikke litt mer farger i Norge? Rommene er fulle av energi og møbler som oser av personlighet. IKEA finnes nok ikke her..

Veldig verdifullt VISUM!

Åssen vi til slutt har kommet frem er for meg et under. Passet mitt ble hentet en time før jeg satte meg på flybussen, jeg var nesten sikker på at politiattesten min kom jeg aldri til å få, og rønken av lungene kunne jeg bare se langt etter. Men her sitter jeg altså. I en sofa som ikke er fra IKEA på mirakuløst vis. Det er nok meningen jeg skal være her likevel.

Susiene reiser faktisk! På vei inn i British Airways som skal frakte oss til en ny plass et helt annet sted! Spennende.

"The List!"

Takk for rådet, vi skal gjøre så godt vi kan :)

Flyturen gikk smertefritt, men det hyggeligste var at vi møtte på Gina på flyet. "Oh! Are you staying in Cape Town for 5 months? Your gonne love it. Im making you a list!" Og dermed var hun i full gang med å skrive en liste. Eller rettere sagt flere lister. En over ting vi møtte gjøre i øst, en i vest og en over strender. Det er mye som skal oppleves. Mest av alt gleder jeg med til å møte menneskene.

Homla er i Cape Town - Belive it or not!

Litt ommtåket etter å lese bok, se en film, sovne, blir servert middag, sovne, vokne, sovne, få frokost og ramle ut av flyet, finner vi nummeret til mannen som skal plukke oss opp. Al. Susannes (hun kommer heretter til å bli kalt "Homla", ellers har hun etternavnene Brevik Årre. Det er altså ikke snakk om meg) drøm å bli venta på med noen som holder en lapp i været gikk desverre ikke i oppfyllelse denne gangen, men Al svarer på telefonen og lover å være der om 10 minutter. Det er en verden av tåke som møter oss utenfor flyplassen. Jeg vet fortsatt ikke hvordan byen ser ut.

Al. Opptaterer byen om at vi er "funnet", lever og er i god behold.

Al kommer i en godt brukt Wan. Han har kjørt på venstre side før ser det ut som. Fasinerende! Mens han girer, kjører på AfricanHighWay prater han med Jonathan: "I found a Susanna and a Susanna. Blabla.. I bring them safe to their hose!" Jeg og Homla ser på hverandre og smiler. Takk, tenker jeg bare. Taken letter etterhvert som vi nærmer oss byen, Table Mountain reiser seg foran oss, sola skinner - dette er vakkert og vilt!

En rekke med gamle fargerike hus som ligger vegg i vegg møter oss, og hushjelpen åpner døra. Veldig søt og snill, men kjære tid - jeg er da ikke vant til å ha en hushjelp... Etter å ha famlet med tre nøkler, er vi inne på et rødt rom med gamle møbler. Alt er holdt godt ved like - dette kan jeg like! Huset har virkelig personlighet. Vi slukner ganske fort. Før vi vet ordet av det er klokka fire. På tide å hilse på vår nye nabo!

Brandon :)

Middag!

Han er fra statene. Vi foreslår at vi slår følge til supermarkedet, både jeg og Homla syns det er betryggende! Kvelden fylles med middag, prat og kortspill, jeg gleder meg til flere mennesker kommer å fyller opp huset!

Dette er veldig koslig. Vel, kvelden er ikke lenger ung! Jeg skal kvelde, i det røde rommet.

2011-05-22T06:52:00.000-07:00

Av og til blir man bare lykkelig fordi noe forsvinner ut av hodet.

Noe som har tatt stor plass.

Kanske det er eksamen.
Kanskje det er en person.
Kanskje det er sommerjobben som enda ikke er i boks.
Kanskje det bare er et lite irriterende problem om hvilken knapp man skal bruke eksamensproduktet?

Så deilig det er når man slutter å tenke på det.

Lykke.
Hør på denne!

http://www.youtube.com/watch?v=8Gmp6EVHEO0&feature=BFa&list=WL0CEE962C0192F524&index=13

I'm so happy, 'cause you are gone
You are gone, it makes me happy
I've been wating for so long
I thought this day would never come
When I could wave and say Good Bye

I'm so happy, do you know why?
Do you know what makes me happy?
A whole day is going by
Without a single thought of you
And I can smile cause you're not near

La la la la la la

I'm so happy 'cause you're not here
You're not here, it makes me happy
Finally you disappear
Don't wanna know where you are going
but you should stay were you belong

I'm so happy and that ain't wrong
There's nothing wrong with being happy
If you did listen to the song
We all can do this part together
Just grab your dearest and sing along!

La la la la la la

I'm so happy, 'cause you are gone
You are gone, it makes me happy
I've been waiting for so long
I thought this day would never come
When I can wave and say Good Bye.

Natten er mitt lys

2011-04-26T15:06:00.000-07:00

Stillheten senker seg og tankene får endelig plass i rommet,
og ikke minst i hodet,
de store, de små,
de rare, de glade,
de triste, de fine..

Mest tanker om alt jeg har fått,
aller størst livet som en gave.

Av og til det jeg har mistet..

Loss.
A known absence.
If you did not know it,
it would be nothing,
wich it is of course,
a nothing of another kind,
a acutely felt as a blister,
but a tumult, too,
in the region of the heart and lungs,
an emptiness with a name: You.

Siri Hustvedt

Men..

Ingen dag er den andre lik.
Hver morgendag bringer sitt eget mirakel,
sitt magiske øyeblikk,
da gamle verdner forgår
og nye stjerner skapes.

Paulo Coelho

Hva er ord hvis du ikke mener dem?

2011-03-17T01:05:00.000-07:00

What are words
If you really don't mean them
When you say them
What are words
If they're only for good times
Then they don't
When it's love
Yeah, you say them out loud
Those words, They never go away
They live on, even when we're gone

Vi er flinke til å snakke, jeg vil ikke være en snakker. Jeg vil være en gjører. Det er ikke alltid så lett.

De som elsker de som er anderledes er noe av det som setter meg mest ut av alt.

Tror mange kjenner på følelsen at man skal prestere for å kunne bli elsket, i veldig mange relasjoner skal man prestere noe. Det kjenner iallefall jeg på. I samfunnet generellt gjelder det å prestere noe sånn at de andre ser opp til deg. Være flink i noe. Helst aller best. Tror ikke jeg er best i noe som helst. Er det greit likevel?

Når vi var på "The Institutes for the Achievement of Human Potential" med Jonathan (Amerikansk treningsprogram) og hvor du enn snur deg er det barn som trenger hjelp 24-7 til alt. Mange klarer nesten ingenting selv. De er hjelpeløse uten hjelp. Likevel ser jeg en far som kommer smilende mot barnet sitt og bærer de på ryggen sin, forteller de at de er verden vakreste prinsesser eller verdens tøffeste gutter. Hjertet mitt dypt rørt. De har gitt opp alt for barna sine, de står i det, og de fortsetter å smile.

Hvordan gjør de det?

Jeg smiler fortsatt jeg å.

Er det dette som er ubetinget kjærlighet?

At vi elsker menneskene rundt oss sammen hva?

Er det slik Gud elsker oss?

Når jeg ser disse barna og foreldrene blir jeg minnet på Guds storhet. Barnas avhengighet av foreldrene sine, speiler hvor stor min avhengighet av Gud burde være. Jeg føler meg ganske uavhengig. Jeg er sta. Vil fikser livet selv. I Norge skal visst alle fikse ting selv, ellers er du en byrde. Man skal visst ikke være til bry for noen, iallefall ikke en byrde!

Men...

...jeg fikser jammen ikke livet særlig bra uten venner og familie.

aller minst uten Gud som har skapt hvert levende vesen og satt verdien på det til evig høy og unik.

En kreativ skole

2011-03-15T02:08:00.000-07:00

Hva fokuseres det på i den norske skolen?
Skoledebatten er fortsatt varm og jeg stiller følgende spørsmål:

Når en femdel av alle elever som går ut av vår 10-årige skolesystem kan ikke lese og skrive tilfredsstillende. Er det mengden fag eller innholdet i fagene som er problemet?

De som jobber med saken har tydeligvis ment at det er mengden av faget som er for liten, og - vips - økt den litt. Hva skjer med de som ikke liker faget? Er det ikke som regel de som ikke får det til? Hva skjer når mengden økes?

Professor Anne Bamford er en spesiell dame. Hun tar opp problematikken rundt prioriterien av hvordan det kreative prioriteres i skolen:

Skole skal være gøy:
http://vimeo.com/10349432

Et kulturellt kunskapsløft:
“Vi har nå en genuin mulighet til å sette et tydelig estetisk varemerke på den norske skolen. Et estetisk varemerke som beviselig vil gjøre all undervisning mye bedre, både for elevene, for skolen som læringsarena og for lokalsamfunnet. Gjennom undervisning i og undervisning gjennom estetiske fag vil vi kunne utdanne unge mennesker med nyskapende tanker, kreative hjerner og med en økt entusiasme for læring og for livet.”

- Hans Ole Rian

Ken Robinson er ute i vinden for tiden, han mener skolen dreper kreativitet:
http://www.ted.com/index.php/talks/ken_robinson_says_schools_kill_creativity.html

Enjoy, og la deg gjerne rive med! :)

En søsters stemme

2011-03-14T01:21:00.000-07:00

Jeg bor på rom med Marie, vi abbonerer på Aftenposten. I går kveld kom hun inn på rommet og sa: "Denne må du lese Susanne!" Og jeg leste kronikken som Trude skriver om broren med Down som heter Stian. Jeg kjente nesten at jeg kunne bytta ut Stian med Down, men lillebroren min Jonathan som mangler Corpus callosum (hjernebjelken - forbindelsen mellom høyre og venstre hjernehalvdel), og meg selv med Trude. Jeg kjente meg sånn igjen.

I tillegg kommer alle tankene fra da jeg skrev oppgave om selektiv abort i moraletikk i fiosofien. Barn med Down syndrom fødes nesten ikke lenger, det gjelder Norge i større og større grad, selv om Danmark er ekstreme.

Hvorfor har samfunnet blitt sånn at vi skal være så perfekte? Er det disse som ikke er "normale" etter samfunnets målestokk eller er det er noe galt med samfunnet og åssen det håndterer anderledeshet?

Artikkelen fra aftenposten:

I Danmark fødes det snart ikke barn med Downs syndrom. De aborteres. Norge kan gå i samme retning. Jeg har noe å fortelle.

Så vanskelig det er å skrive disse ordene. Så vanskelig og allikevel så underlig lett, ordene er vanskelige, men hjertet er lett.

Ordene er vanskelige, fordi de går inn i et rom som jeg ønsker dere skal bli berørte av. Det må ligge kraft i disse ordene, jeg forstår jo det.

Ordene er vanskelige fordi de også tilhører fornuften. Og jeg vet ikke om fornuften skal ha en plass i dette.

Hjertet er lett, fordi hjertet bare vet. At hjertet tilhører broren min.

Så hvordan begynner jeg?

Og hva er dette? Er det en kamptale? Et festskrift? En sentimental historie om en søster som står opp for sin bror?

Kanskje er det alt dette og kanskje er det ikke det heller. Kanskje er det bare at jeg rekker opp hånden og ber om ordet. For jeg har noe å fortelle.

Jeg har noe å fortelle dere om en bror som ble født i 1972, med butte fingre og liten nakke, med tindrende øyne og fin liten munn, og mamma så øyeblikkelig at han hadde Downs syndrom. Han fikk navnet Stian.

Mamma kan fortelle historiene om sorgen over det som ikke kom, gleden over det hun fikk, damene som byttet fortau når hun kom med barnevognen, alle møter, alle vedtak, alle kamper og den store morskjærligheten man føler for et barn som behøver mer beskyttelse.

Jeg kan fortelle søsterhistorien.

Søsterhistorien er fin. Den er også sår. Derfor er den sterk. Fordi den gjennom all sårhet er fin. Den er som livet selv.

Søsterhistorien bærer bud om myke hender som strøk gjennom søsterhåret, om sterke armer som dyttet vekk. Om en liten storebror som tok så mye plass at søster tidvis tenkte at det ikke var plass til henne.

Om en bror som gjorde et hus så fylt av kjærlighet at det hendte jeg følte at nå renner jeg over av lykke.

For en familie kan være hverandres speil og jeg speilet ham. Min bror som lo av glede over de små tingene, som et Donald-blad på en tirsdag, som en uventet tur til svømmehallen, som å stenge pappa ute på verandaen en kald vinterdag og pappa ble sint på liksom og brors gledeshyl ljomet gjennom huset. Stian snurret rundt av glede over å vinne en fotballkamp en sval sommerdag i hagen, og han klappet i hendene over pølsene som ble lagt på grillen, han sto over dem og klappet i hendene, mens vi andre lå bare i gresset og ventet. En slik evne til lykke åpner også opp en mulighet for sinne.

Og Stian var sint. Så sint at han straks identifiserte seg med Sinnataggen i Frognerparken første gang han så den. For ble Stian sint, kunne han bli så sint at tiden stoppet og fuglene tidde og de store grantrærne som sto tett inntil huset vårt trakk seg ørlite unna. Og jeg, søster, gikk ut av huset og tok en pause.

Søsterhistorien inneholder også bilder av barn som ikke var snille med Stian. Som pekte og lo, hvisket stygge ting i øret hans, holdt ham igjen og hånet ham. Stian som krympet seg, gjorde seg liten, før han rev seg løs og løp.

Men det var også fine menneskemøter. Gode venner, gode naboer, gode stunder. Det var mest av dem.

Fine menneskemøter, som den første gangen jeg møtte en annen søster, hvor vi umiddelbart forsto hverandre, hvor det usagte kunne forbli usagt, vi hadde noe usagt som lå over oss, akkurat som et slør av sølvtråder, og vi visste at vi hadde noe som ingen andre hadde. Og her kan jeg som voksen gå inn, oversette og kalle det empati og ansvar og menneskekunnskap, men jeg synes opplevelsen av et sølvslør sier så mye mer, for det er mangt som kan øve frem empati og ansvar, men bare noe unikt kan frembringe sølvslør.

Stian, min Stian, den eneste, og hvordan, min kjære bror, skal jeg klare å formidle din uendelige verdi og store viktighet for denne verden?

Når verden ikke ønsker deg?

Skal jeg vise dem hjertet mitt? Hjertet som er ditt?

Som gjennom mitt søsterskap til deg har vokst seg sterkt og varmt og åpent.

Sterkt, fordi det har stått nært et vesen som behøver styrke. Varmt, fordi det har mottatt grenseløs kjærlighet. Åpent, fordi det har vært vitne til et liv som ser verden fra en annen utsikt.

Hvordan skal jeg overbevise verden om at vi trenger deg?

Overbevise verden om at vi ikke bare kan klippe vekk denne biten av livet, slik livet alltid har vært, gjennom tusener av år med levd menneskeliv?

Stian, du er jo livet, slik det skal være. Slik livet er.

I dag er Stian en voksen mann. Han er onkel til mine barn og svoger til min mann. En onkel som ikke sier så mye, han er en mann av få ord. Han er blitt voksen og rolig, og det er lenge siden fuglene ble skremt.

Onkel Stian, sier barna mine, og gir ham en klem når de går forbi. Vil du pusle puslespill, onkel Stian, sier de, og han nikker og legger seg ned på gulvet, store mannen, og pusler som om han aldri har gjort annet. Onkel Stian, vil du ha en kake, sier de, og ler når han heller tar to. Han ler lurt tilbake, og der, hvis jeg kunne løftet ut dette foran dere nå, ville dere sett en flik av sølvsløret, av magi, av kommunikasjon så finstemt og vakkert som et lite musikkstykke komponert av toner du tror du ikke har hørt før.

Men vi har hørt disse tonene før.

De har vært en del av menneskeheten, av våre liv så lenge vi vet om, og jeg vet at de gjør noe med oss.

De berører oss og utfordrer oss til å være noe vi ikke ellers kunne vært.

De gir oss noe vi ikke ellers hadde fått.

Å klippe dette bort, klippe vekk denne biten av livet, ved å betegne Downs-barn som en aborteringsmulighet, tror jeg er skumlere enn vi kan forstå. Noen ønsker en medisinsk orientert debatt, eller en debatt om retten til å velge selv.

Jeg er trett av det.

Trett av fornuften som formidler belastninger, kostnader, utfordringer og byrder som er for tunge å bære. At det må kunne slippes.

Nei, vi skal ikke slippe.

Kanskje har ikke fornuften rett til en plass her. Noen ting kan bare fattes med hjertet. Kjærlighet kan bare fattes med hjertet. Livet likeså. Stian er liv, Stian er kjærlighet. Stian kan bare fattes med hjertet.

Jeg har noe å fortelle dere.

Det er at det er tid for å bruke hjertet nå.

Har du hull?

2011-01-18T05:29:00.001-08:00

Folkens.

Vi lever i et land der vi bare kjøper nye klær, sko, pc'er, og alt mulig annet hvis det har blitt litt ødelagt og det har jeg lyst å gjøre noe med. Iallefall når det kommer til hull i klær! Har du problemer med pc'en så er nok ikke jeg den rette å spørre..

FOR hvis du har hull i yndlingsbuksa di (eller den har spjæla) og den trengs å lappes, så gi den veldig gjerne til meg så skal jeg sy den sammen igjen :) Da sparer du penger og miljøet og kan bruke buksa litt til! (Hvis ikke du er en av de som syns det er kult da). Det kan også være et hull i lomma på frakken, eller en ullsokk som trenger ny hel eller tå!

Kanskje har du noen tips du å?
Jeg har et lite ett til: Hvis sålen har løsna fra skoen din kan du LIME den ganske enkelt helt selv. Kjøp litt universallim eller superlim (les på pakka!) og simsalabim!

Det er iallefall bare å ta kontakt, så kanskje jeg kan hjelpe deg.

Mail:
susanne.krabberod@gmail.com

Ha en riktig så fin-fin dag :)

2011-01-17T13:34:00.000-08:00

Langvarig venting gjør vondt i hjertet,
et oppfylt ønske er som et livstre.

Ordsp 13:12

Stå på egne ben

2011-01-06T14:27:00.000-08:00

Blogging ja, her er årets første. Nytt år, og mange liker å tenke på det som en slags ny mulighet til å gjøre alt man ikke fikk gjort i det forrige. Eller gjøre ting anderledes. På mange måter ligger det mye optimisme i lufta. Mulighetene er enda uprøvde og ligger der å venter på at du skal gripe dem. Vel, vi får se hva som skjer ;)

Jeg vil iallefall starte med å dele et dikt, som mamma delte med meg først. Finner det alltid når jeg rydder i papirene mine og nå dukka det sannelig opp igjen:

Pust ut

alle krav om å strekke til
alle kritiske kommentarer
alle blikk av skepsis og misunnelse

Pust ut

de vonde opplevelser
de uoppfylte drømmer
de kalde skuldre du har møtt

Pust inn

de gode tanker
de varme ord fra en venn
de håp og lengsler du har

Pust inn

dine egne muligheter, lyster og håp
dine følelser og tanker
din styrke og kraft

Ta til slutt et godt tak rundt deg selv.
Du holder et under, et lys, et liv.

Mirjam

2010-12-12T10:13:00.001-08:00

Bjørn Eidsvåg – Se i nåde til oss

2010-12-05T13:54:00.000-08:00

every morning you give me a new day to dream
and you dream with me

Glade jul

2010-12-03T01:52:00.000-08:00

So hold me
when your here I'll never be lonely
your my favorite part of this story
so tell it again
and again to me

- JJ Heller

Av og til lurer jeg på om jula har blitt mer et hysteri om gaver og kaker enn det at dette faktisk er: høydepunktet for å være medmenneske. Jeg blir helt dårlig av å tenke på alle pengene som forsvinner ned i gave-sluket. Vi kunne vel nesten utsletta verdens fattigdom for de pengene. Galskap. Jeg dropper gavene i år folkens, MEN jeg glemmer dere ikke! Jeg vil heller lage en middag til deg, eller et koslig kort. Vi får se.

Jeg gleder meg til jul
og jeg syns jula er trist.

Mange er ensomme.

Her en dag ved stortorget overhørte jeg to uteliggere:
"Hva skal du på julaften?"
"Jeg veit ikke helt, enn du'a"
"Vel, vi ska'kke feire'n sammen da?"
"Jo!"

Men det er ikke bare de på gata som er ensomme.
Det sitter en del sjeler som ikke har så mye familie.
Det er familiehøytid, og er man ensom ellers kan jeg love at jula blir ensommere.
Eller kanskje er familien litt øderlagt? Og så skal man "kose" seg sammen?

Hva med å feire en anderledes jul?

For de som allerede har lagt planer, som meg selv, kan man jo begynne å tenke litt på åssen man kan feire jula neste år?

Jeg tenker.

Og hvorfor feirer vi egentlig jul?
Jo, Jesus blei jo født!
Ikke glem det heller da :)

2010-12-02T14:25:00.000-08:00

livet er skjørt

2010-11-28T02:48:00.000-08:00

it's snowing on my piano

Jack Kule Johnson

2010-11-26T09:30:00.000-08:00

Denna duden er bare dritkul! Hvis jeg er trist og lei, hører jeg litt på han her, så har jeg det fint igjen! Så derfor litt Jack Johnson på en rolig, rolig fredags kveld :)

Who's to say
What's impossible
Well they forgot
This world keeps spinning
And with each new day
I can feel a change in everything
And as the surface breaks reflections fade
But in some ways they remain the same
And as my mind begins to spread its wings
There's no stopping curiosity

I want to turn the whole thing upside down
I'll find the things they say just can't be found
I'll share this love I find with everyone
We'll sing and dance to Mother Nature's songs
I don't want this feeling to go away

Cause you and your heart
Shouldn't feel so far apart
You can choose what you take
Why you gotta break and make it feel so hard

Inger Hagerup

2010-11-13T05:55:00.000-08:00

I dag kom jeg til å tenke på Inger Hagerup,
en dame jeg har hatt sansen for siden vgs.
Da måtte vi analysere dikta hennes forlengs, baklengs, opp og ned.
Utrolig gøy! :)
Når jeg tenker tilbake på de norsktimene savner jeg diktanalyse.
Ja, jeg er kanskje rar.

I det siste har jeg lurt litt på hva lykke egentlig er.
Det er mange ting.
Klok på det blir jeg nok aldri.
Kanskje det er felleskap?
Gode venskap?
Eller noe helt annet?


Hva lykke er?
       - Gå på en gressgrodd setervei,
       i tynne, tynne sommerklær
       klø sine ferske myggstikk
       med doven ettertenksomhet
       og være ung og meget rik
       på uopplevet kjærlighet.
       
       Å få et florlett spindelvev
       som kjærtegn over munn og kinn
       og tenke litt på vær og vind.
       Kan hende vente på et brev.
       Be prestekragene om råd
       og kanskje ja - og kanskje nei -
       han elsker - elsker ikke meg.
       
       Men ennå ikke kjenne deg.
       
       Inger Hagerup

Happy (Wednes)day!

2010-11-10T14:16:00.000-08:00

Jeg digger Bjørn Eidsvåg.

Her er nok en grunn til å digge han:

Till Alle Tider

2010-11-06T11:22:00.000-07:00

En tåre renner fra ikonet
en mager mann med tornekrone
grepet ser jeg ned
min tro mitt håp min fred
jeg ser hva jeg har gjort
og legger kronen bort
straffen lå på deg
skammen bærer jeg

Et ord, en mann, et speil, en gåte
forundret ser jeg speilet gråte
så lite tro jeg har
jeg overhører svar
jeg trodde det var meg
som skulle redde deg
skamfull ser jeg ned
det var du som led

En mager mann som stille lider
evig Gud til alle tider
i himmel og på jord
min frelser og min bror
jeg ser hva du har gjort
og legger kronen bort
straffen lå på deg

nåden bærer meg

Bjørn Eidsvåg

Hendt i dag

2010-11-02T10:16:00.000-07:00

Jeg har så sansen for norske visesangere.

Når jeg gikk på folkehøgskole måtte jeg rusle på rommet mitt hvis jeg ville høre på Bjørn Eidsvåg eller Sigvart Dagsland, og fikk bare høre: "Susanne du har så sær musikksmak!". Vel, vet vel egentlig ikke om det er jeg som er sær, har bare ikke falt for hard rock eller trance enda.. I år bor jeg på rom med Marie som har enda mer dilla på De Norske enn meg, så hun har adda Halvtan Sivertsen og Jan Eggum. Favoritten er selvfølgelig Sondre Lerche, men han har jo tatt skrittet og synger på engelsk, og ikke er det mange viser heller.

Jeg har alltid likt de som synger om livet.

Det virkelige livet.

Om virkelige folk.

Om hverdagen.

Om det uperfekte.

Noen sanger griper litt ekstra tak i meg, det har denne gjort:

2010-10-31T13:35:00.001-07:00

When my world is shaking
Heaven stands

Underholdning på en blå mandag

2010-10-11T11:14:00.000-07:00

Jeg sitter på kjøkkene og skriver kalligrafi.

Marie har kapra rommet og sitter og leser fysikk,
jeg skal bare inn å hente no..

Eller hva er det egentlig hun gjør?

Hun sitter å ser på seg selv på youtube og ler,
jeg må også le!

Et mer komisk syn skal man lete lenge etter.

Bare vent - du kommer til å le du også
For søstrene Tønnessen er noe for seg selv.

At man i det hele tatt legge noe sånt som dette ut offentlig skal jeg ikke uttale meg så hardt om, for da blir dette innlegge langt.

Men det er herved lov å le:

Bank i bordet!

Det skal sies at de er dyktige også! Begge to.
Men litt forskjell i engasjement, eller?

NB: For mer underholdning - SE YOUTUBE!

Sussa

Små ting

2010-10-07T07:52:00.000-07:00

Ny artist med spennende tekster.

Minner meg om utsendelsesandakten jeg holdt på NÅLK:

Vi trenger ikke reise til afrika for å gjøre en forskjell,

Vi kan gjøre små tinge
med stor kjærlighet for våre medmennesker i hverdagen.

Dagens anbefaling -

2010-09-24T05:22:00.001-07:00

Det regner i dag - skikkelig masse!
Jeg sykla hjem med gortex utstyr, så holdt meg tørr og god, men i sånt regn som dette har jeg bare lyst å stå med hodet vendt mot himmelen og bli KLISS VÅT! Så jeg skifta til joggebukse og joggesko og satte kursen mot Sognsvann. For en gangs skyld ganske alene der oppe.

Med musikk på ørene og joggende i plaskende regn rundt et vann, fikk jeg - litt impulsiv som jeg er - lyst å bade. Så jeg bada. Veldig kick, veldig deilig og langt fra så kaldt jeg trodde det skulle være. For de som har bada i regn før vet at det er deilig! Vel, var ganske dryppende når jeg kom inn døra! Lenge siden jeg har tatt en så gooooooood, vaaaaaaaaaaarm og laaaaaaaaaaaang dusj :)

Dagens anbefaling er iallefall å ta seg en tur ut i regnet - med eller uten regnklær. Og hvis noen skulle komme til å bade kommer de ikke til å angre :)

Håp

2010-09-22T05:05:00.001-07:00

Det er sjeldent jeg blogger langt og lenger en langt, dette er et sånt innlegg. Skulle egentlig blogge om høsten, men så blei det ikke det likevel for det var visst dette jeg tenkte på nå. Nemlig håpet. Så liker jeg å skrive, jeg liker psykologi og filosofi - det blir vel litt av alt. Og litt mitt. Vel - les hvis du har tid ;)

Er det håp eller er det håpløst?

"Hun sa hun verken var lykkelig eller ulykkelig, og at det var derfor hun ikke holdt ut lenger. Hver og en kjenner omfanget av sin egen smerte, eller sitt eget livs totale meningsløshet."
-Veronika vil dø, av Paulo Coelho

Jeg har pedagogikk på skolen. Foreleseren vår tar doktorgrad om temaet håp og derfor prater hun litt om dette hver uke - utrolig spennende! Plutselig ser jeg glimt av håp mange steder.

Er det noen som har et håp om at jeg skal lykkes?
Mye handler nok om at vi trenger anerkjennelse..

Søren Kirkegaard knytter anerkjennelse til å bygge opp den andre - ved å lytte til den andre, vende oss mot den andres tanker og ord og dermed få fram det beste hos hverandre.

Friedrich Hegel beskriver anerkjennelse som å "å se igejn" og gjennkjenne noe hos hverandre. Gjennom å gjenkjenne og bekrefte den andre opplevelser styrker en den andres selvbilde.

Så nå havner vi vel på evnen vår til å lytte, altså ikke bare høre, men lytte. Man trenger ikke være ening, men man bør møte andres tanker åpent og tåle at andre ser og opplever ting anderledes enn oss. Så dermed blir altså mine spørsmål, interessen for den andres meninger, og ikke minst måten jeg møter den andres budskap på, essensen i anerkjennende kommunikasjon.

Kan vi kommunisere?
Jeg tror jeg har mye å lære.

Har vi en genuin interesse for andre mennesker?

Anerkjennelse handler ikke om å glatte over eller jatte med, dulle med eller være enig i.
Vi vil vel alle bli sett og tatt på alvor.

Urealistisk kanskje?
Jeg blir utfordret. Men tror at anerkjennende kommunikasjon kan gi oss muligheten til å møte hverandre på ordentlig.

Mye av det jeg har skrevet her er hentet fra artikkelen "Du trenger anerkjennelse" av Ingrid Lund.

Bibelen snakker stadig om utholdenhet. Sofie, min kjære venn i tro og liv, prøvde å forklare meg litt:
Ordet er Hupomone på hebraisk og betyr standhaftighet, trofasthet, bæreevne.
hupo - under
mone - å forbli
Beskriver evnen til å holde ut under vansklige omstendigheter, ikke med passiv likegyldighet, men med en forhåpningsfull sjelsstyrke som akttivt står imot tretthet og nederlag.

Håpet er viktig.

Dette blei litt rot, men konklusjonen blir at håpet er ofte det som holder oss oppe og driver oss framover, og videre. Håpet om at ting skal bli bedre, håp om at vi skal klare ting, håp for andre mennesker, håpet for oss selv.

Men jeg vet at det som er håpløst for meg er ikke håpløst for Gud.
Takk og lov, for at jeg kan sette min litt til Herren og ha mitt håp i Han.

Bønn

2010-09-11T02:12:00.000-07:00

Gud -
ikke som et bilde av verdens splittede idealer
men som ditt vesen enkle ikon
ikke som mine omgivelser oppfatter meg
men som du har skapt meg
ikke som mine foreldres bilde av meg
men som du evig ser meg
ikke som jeg selv ønker å være
men som du vet at jeg er
- la meg uten frykt tre fram med alt jeg er
for alt det du er
Og bli der, i din kjærlighet

På TOPP

2010-07-28T12:07:00.000-07:00

Sommers høydepunkter har vært de øyeblikkene

jeg føler meg så liten

og at

Gud omringer meg på alle kanter og er så stor.

Det er på toppen av et mektig fjell denne følelsen omfavner meg.

Det har vært mange av de her opp i nord i år.

Flest sammen med min gode venn Sofie - her på Tverfjellet :)

ENJOY - det gjorde jeg!

Jobber i POSTEN

2010-06-18T08:02:00.000-07:00

"Vi lever for å levere"

Det er ikke tull en gang. Denne sommeren kommer jeg til å levere post og sove, kanskje spise litt hvis jeg husker det og gå på fjellet om kvelden. Har ansvar for ca 700 postkasser - Ønsker meg selv lykke til!

Men først en uke i det som HARRY-Norge kaller syden ;)

Eksamen er Ferdig!

2010-06-07T08:34:00.000-07:00

Jeg føler vi har hatt eksamen siden vi begynte på'n igjen etter jul, og jeg har brukt opp store doser av kreativiteten min! I dag er det ferie, kan nesten ikke tro det.

Den første eksamenen var på 3 uker. Det var fordypning i IKT - photoshop for min del. Eksamenen talte 40%. Jeg var inspirert av Art Deco (en egen stilart) og jeg endte opp med en reklameplakat for å gå på ski. Kan hande jeg var en smule påvirket av at jeg ikke fikk gått så mye på ski i vinter, og trengte litt ski stemning ;)

Så var det 6 ukers eksamen som telte 60%. Da valgte jeg keramikk, det er så morro! Jeg har vært utrolig priviligert som fikk holde på med det under eksamen, men fy filler'n så sliten man blir av uke på uke med eksamen. For man kan ikke bare levere det praktiske arbeidet, man skal begrunne GRUNDIG hva man har gjort fra et teoretisk grunnlag. Nei, vi leker ikke skole - vi jobber ganske hardt, og blottlegger sjela for sensorene. Det er litt sårbart at de skal sette en karakter på deg, etter at man har jobba så intenst med ideene sine. Peer Gynt og Solvejg ble resultatet mitt...

"I skuespillets femte akt møter Peer en eventyrskikkelse som går under navn av knappestøperen. Fordi Peer har utslettet seg selv som menneske, vil Knappestøperen smelte han om i en stor støpeskje. Slik kan vrakgodset (Peers personlighet) gjenoppstå i ny form og kanskje bli til nytte.

Peer sier at han gjerne kan gi avkall på å være seg selv – men smeltes om vil han ikke. Han fylles av unevnelig angst, og prøver å slippe unna støpeskjeen ved å peke på at han i alle fall har vært en stor synder. Også det er da en måte å eksistere på?"

I tilegg forlater Peer solvejg og hun venter tålmodig på Peer resten av sitt liv alene.

Trist, men livet er jo ikke alltid en lek...

Nå er det sommerferie, ALLE eksamner er levert!

God sommer folkens :D

KONSERT

2010-05-25T02:21:00.000-07:00

Dette blir morsomt! Vi skal synge et utsnitt fra denne videon og hvilken det blir får du komme å se! Det blir alt fra sommerstemning til salig salmesang med Kormajor i Majorstua kirke kl 1800 30 mai

-KOM KOM!

Eksamen i lange baner

2010-05-22T14:08:00.001-07:00

Det er eksamen for tida og jeg går rundt og er inspirert av Peer Gynt og knappemakeren. Jeg drømmer til og med om dem.. 7 uker med eksamen kjennes på kroppen og kroppen har begynt å si ifra, men jeg bare ignorerer den for eksamen har første pri. Men jeg er så privilegert som har får gjøre det jeg gjør. Jeg har nemlig utviklingseksamen - meninga er rett og slett at jeg skal utvikle meg og prosess har dermed like mye å si som ferdig produkt.

Så hva gjør jeg en vanlig dag?? Jo, jeg står opp tidlig, og møter blide, oppgitte, spørrende og oppmuntrende medelever på det giftig keramikkverkstedet (som vår kjære miljølærer mener vi kan få kreft av hvis vi ikke er nøye med hansker og støvmaske!). Av og til er det jeg som er oppmuntrende, og av og til er det jeg som er lei. Det er utolig godt vi er flere. Alle tenker så forskjellig og det er så gøy med alle ideene som pipler ut av folk! Det beste er at vi er flinke til å le og tulle. Det gjør det meste i livet enklere..

En fryd for øye og sjel...

2010-05-09T01:50:00.000-07:00

For de kunstinteriserte og de som ikke er det. Dette vil dere ikke gå glipp av, for Valdemar Kush har iallefall bergtatt meg med sine bilder. Men for all del - hold sinnet åpent for det som er anderledes! Dette er surrealistisk :)

VÅR

2010-04-16T11:59:00.000-07:00

På onsdag hadde jeg tidenes vårrengjøring på terrassen, og at jeg ikke har noe før og etter bilde er nesten litt trist, MEN, altså: Vi har som sagt hatt et lite opppussingsprosjekt her i huset, noe som har resultert i gamle vegg til veggtepper og masse skrot fordi dette har vært et guttekolektiv i x antall år ++++ = Masse skrot! Verandaen har i tillegg vært brukt til sagearena = masse spon og flis... Alt gikk iallefall i en stor komteiner, og vips, så kom en benk og et bord til syne :) Jeg vaska vegger, gelender og gulv og sim-salabim så kunne vi grille der! :D :D Og det har vi altså gjort i to dager på rad, og det er bare var, vår, vår og eksamen da... Men den hører jo med til våren den også!

Våren gjør folk gla!

Noe som pirker i norsklærern i meg...

2010-04-15T12:10:00.000-07:00

Hmm, herlige skuespillere! Ja, det er dette som gjør at jeg får lyst å bli norsklærer igjen, for det var vel det eneste jeg kunne tenke meg å bli når jeg gikk på ungdomskolen (før jeg fant ut at det går ann å bli faglærer i kunst og håndverk vel å merke!).. Å analysere sånne litt rare og morsomme (hvis man kan kalle det det) og tankefulle stykker liker jeg utrolig godt, for det finnes ingen fasit.

Det var Marthe (samboern min), som viste meg denne, for så å analysere litt for meg og Lasse (samboer nr. 2). Og jeg kenner at det ktibler litt i analyse-gleden i meg. For ja, jeg må vel innrømme at jeg var en av de få som likte analyse den gangen jeg gikk på videregående..

Hvorfor hender det at ordene er så vanskelige og lite beskrivende av og til? Mens andre ikke syns det i det hele tatt?

Dette er en dialog fra en av Jon Fosse sine bøker, "Skuggar".

I know the heart of life is GOD!

2010-04-10T02:35:00.000-07:00

Jeg sitter å skal søke på sommerjobber
og hører på John Mayer
og himmelen er helt blå
og jeg har solt meg gjennom det åpne viduet på rommet mitt.
Det vekker minner...

Dette var tidenes sommersang i fjor - gikk på repeat i cd-spiller i bilen hele sommeren. Når jeg kjørte på sommerjobben min, når jeg hadde kjæresten min på besøk og vi holdt hender på vei et eller annet sted, eller turen gikk til stranda med familien... Gode minner er det iallefall :)

Det er vår!

2010-04-09T08:42:00.000-07:00

Dette er min kjære medstudent som har holdt ut med meg i 4 uker i praksis, jeg har gått å titta i veigrøfta og sett etter årets første vårtegn lege når vi har gått til og fra bussen, og undrene dukka opp i påska! Jacob viser stolt fram årests første hestehov som jeg har plukka - det sikreste tegnet på at våren er på god vei!! :)

Lopper i blodet

2010-03-20T15:24:00.000-07:00

Har vært på loppemarked i dag. Noen vil kvitte seg med noe noen andre vil ha, sære greier, men veldig fint! Blir nesten som å gå på skattejakt. Og om jeg fant noe? JA :) Havna i avdelinga med bøker, eller rettere sagt kunstbøkene. Kuppet i dag må ha vært en gammel kunsthistoriebok som omtaler hele perioden vi har hatt om på skolen i år med masse bilder. Bilder i farger på gammelt papir som lukter gammel bok. Det føles egentlig litt som et privlegium å få bla i den, som om jeg holdet noe skjørt og verdifullt mellom hendene.

Og utenpå ser den kansje ganske vanlig ut, men tittelen er i gull da - hinter om...

...at inni er skatten!

For inni er malerne fra Giotto til Cézanne.

Noen himler kansje med øynene nå, men historien vår i bilder er ikke det værste man kan utsette sjela si for ;)

For den skjønne pris 50 kr.

JOY in my SOUL

2010-03-04T12:56:00.000-08:00

Denna uka har vært helt utrolig her i Oslo, himmelen er knall! B-L-Å! Sola er tilbake for fullt og den varmer - glede i sjela! Jeg har for det meste vært inne da og titta på sola ut av vinduet, pudder og sol som varmer, og jeg sitter inne = dårlig samvittighet og elendig utnytting av det som kan kalles perfekte vinterdager.. Meeeen på tirstad stod jeg opp tidlig og hadde løypene i Normarka helt for meg selv. Lusus. Meg, sola og snøen - en god date!

Og så må jeg bare si at bedre føre sakl man lete lenge etter. Hadde perfekt gli og perfekt feste. Sjelden det går så glederlig fort nedover og man mare kan løpe rett opp bakkene uten å glippe. For som regel er det jo enden det ene eller det andre, men i nå var det perfekt!!!! Og så skal det sies at skia mine kan digges litt ;)

2010-02-20T15:06:00.000-08:00

Alle dager er rare.

Endelig - SYMASKIN!

2010-02-18T14:44:00.000-08:00

Dette har vært drømmen min lenge, helt siden jeg var liten. Husker faktisk ikke hvor liten for det er så lenge siden...

Husker den jula jeg fikk symaskin - GLEDE! Men så funka den ikke og vi måtte levere den tilbake - SKUFFELSE!

Så i en alder av 21 bestemte jeg ,eg for å ta saken i egne hender. Jeg har kjøpt en elektronisk Bernina, og ja, jeg er litt skepisk fordi den ikke er manuell, men de finnes ikke i butikken lenger i disse moderne tider. Men jeg og Bernina er allerede blitt ganske gode venner :) Måtte jo selfølgelig starte på et heftig prosjekt med en gang, litt ulurt siden jeg er midt i eksamen og burde fokusert skikkerlig på det. Meeen, måtte jo teste litt ;)

Hva skal jeg si, detter er jo på en måte en liten "Dream come true". Å ha sin egen symaskin. Å kunne la sømmen løpe over stoffet og høre lyden. En drøm.

Husker den første buksa jeg sydde, den hadde et "hypnotiserende" mønster, et stoff min crazye mamma hadde fått tak i ;) En jul sydde jeg meg genser, og i 7'ende sydde jeg min egen dongribukse. Trang kan man si den var iallefall, spør du meg - dritkul! Hehe, jeg er ikke proff, men dette syns jeg er veldig gøy! På folkehøyskolen kunne jeg lukke meg inn på formingsalen alene og la søndagen forsvinne - bare meg og symaskinen.

En stor takk til min kjære mor, som startet prosessen. Som lot meg få lov til å kjøre av gårede på symaskinen allerede som ganske lite og satt tålmodig ved min side og hjalp meg. Mye av det jeg gjorde som liten var felles prosjekter med henne.

Gamle tider...

2010-02-13T14:34:00.000-08:00

Fant alle de gamle bildene mine. Kan jo si at jeg har fått meg et par gode lattere. Tidene forandres, og kansje til det bedre ;)

Rart å finne bilder jeg ikke trodde fantes..
..som da jeg sydde ballkjolen min i 10'ende klasse dagen før ballet..
..da jeg hadde regulering, midtskill og alt det der..
..det er 6 år siden..

Tida går skremmende fort, samtidig som det har skjedd masse, og jeg bare vet at det er utrolig mye bedre å være 21 enn å være 15..

Luggumtur til Dovreskogen

2010-02-01T14:27:00.000-08:00

Har hatt en veldig avslappende helg, med 3 luggumne (dovrisk = godslig, omgjengelig og trivelig å være sammen med) jenter på Dovreskogen, midt oppå et fjell i en liten hytte uten vann, m/ utedo og peiskos. Det er paradis for meg...

Ikke få timer i sofaen foran peisen. Vi satt der egentlig klistra store deler av helga med strikketøyet godt planta i våre hender, og så store mengder snop er det lenge siden jeg har sett, men vår Kristin (som vi bare kaller Luggum fordi hun er godheten selv) med sin sjarmerende dialekt (som jeg med stor frustrasjon må innrømme at jeg ikke har mulighet til å etterligne) mener nemlig at det er viktig med snop, på hyttetur er alt lov uten at man skal ha dårlig samvittighet! I heftige mengder ;)

Susanne (ikke meg) sklir innover vidda, vi hadde mellom -10 og -20 bitende kuldegrader, men sola viste seg jammen hver dag, så klage har jeg ikke tenkt til. NYYYYYYYYDELIGE turer, til tross for at jeg har vært litt småsjuk. Må ikke glemme å si at jeg hadde min første skitur sammen med Luggum den første dagen under en full måne og glitrende stjerner og glitrende sjogg (=snø). Var n e s t e n værdt å spare den til da :) Det er LYKKE.

Susanne laga et perfekt bål til varme for kalde fingre og tær og pølser. Ganske stolt var hun ikke helt uten grunn, for på mirakuløst vis fikk hun det til med en fyrstikk med små tips fra en fugl som visket henne i øret (om det var meg vil ingen noen gang få vite ;))

Kristin og Mira (en godhjerta elghund som holdt oss med selskap hele helga) vel hjemme etter skitur :)

Hvis ikke det er Gud som har skapt verden skjønner jeg ingenting! Hvor får han det fra??! En estetiker fra en annen verden, han skapte noe som alle hadde sansen for, og en planet der alle puslespillbitene passer sammen. Et heftig og vellykka prosjekt må jeg si :D

Kjærlighet

2010-01-23T11:56:00.000-08:00

Hva er det egentlig?
Finnes det noen kloke svar?

I dag var jeg i vielsen til Ella og Steinar. En vakker vielse. Og presten sa mye klokt.

For kjærlighet er noe av det skumlesete man kan utsette seg selv for, for hvis de man elsker forsvinner gjør det så fryktelig vondt. Vi er verdensmestere i å beskytte oss, bygge vegger og murer rundt oss. Men hva skjer når to bankene hjerter tørr å møte hverandre uten hjelm og rustning? Når man lar hjertene banke sammen? Når man lar masken falle?

Kjærligheten har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Det sier bibelen, det er heftig.

Etter det siste året leser jeg 1 kor 13 med helt andre øyne enn før, for det den ber om av et menneske kan man ikke klare å gi. Jeg føler meg ganske hjelpesløs når jeg leser det. Men det er vel kanskje det som er målet met hele teksten. At vi skal skjønne at vi ikke kan fikse det med kjærlighet uten Gud som er kjærlighet og som er i oss. Vi er ikke alene og hjelpesløse likevel.

For jeg tror kjærligheten er det vakreste man kan oppleve, men likevel det skumleste fordi man gjør seg selv så veldig sårbar når man gir hjertet sitt til noen andre, og det eneste man kan håpe på er at de vil ta godt vare på det.

Et stykke familie

2010-01-22T09:23:00.000-08:00

Mine to brødre, de kuleste i verden! Kjenner ingen som stråler så mye som Jonathan, han er virkelig det vakreste jeg vet om. Det godeste. Ingen menneskefryk, han bare møter dem. Perfekt skapt av Gud.

Teoman, livligheten selv! Nydelig gutt som også har så mye godt i seg. Smiler. Ler. Tuller. En gave fra Gud, et under.

En liten del av "My Big Happy Family", for en gjeng vi er. Splitter pine gale, varme og vidt forskjellige sjeler :)

2010-01-12T13:55:00.000-08:00

Musikk er helt utrolig!
Får meg til å synge
Får meg til å smile
Kan gjøre meg virkelig trist
Vekker minner og nye tanker

Kan du skjønne at kombinasjonene aldri tar slutt???! Det er helt utrolig... Noe blir pop, noe rock og noe techno+++ Noe varer evig, noe glemmes...

Det samme gjelder dans!
Man kan utrykke så mye gjennom den som man ikke kan få sagt med ord. Den vekker følelser.

Og naturen da...
Hvor skal jeg begynne.
Den får meg til å føle meg levende :)

"In The Palm Of Your Hand"

2010-01-11T15:10:00.000-08:00

Litt gammelt opptak så det er lov å lukke øynene og lytte..

If I could have the world and all it ownsA thousand kingdoms, a thousand thronesIf all the earth were mine to holdWith wealth my only goalI'd spend my gold on selfish thingsWithout the love that Your life bringsJust a little bit more is all I'd need'Til life was torn from meI'd rather be in the palm of Your handThough rich or poor I may beFaith can see right through the circumstanceSees the forest in spite of the treesYour grace provides for meIf I should walk the streets no place to sleepNo faith in promises You keepI'd have no way to buy my bread With a bottle for my bedBut if I trust the One who died for meWho shed His blood to set me freeIf I live my life to trust in YouYour grace will see me throughI'd rather be in the palm of Your handThough rich or poor I may beFaith can see right through the circumstanceSees the forest in spite of the treesIf I could have the worldIf I could have the world and all it owns

Maling til alle tøgnes tider...

2010-01-07T11:38:00.001-08:00

Vi skulle la oss inspirere av et postkort og male ut fra det, her er resultatet...

Hverdag...

2010-01-05T13:21:00.000-08:00

Det er skjelden kjedelig å være meg, har en tendens til å bare skje ting...

Det første som skjedde når jeg tumla inn av døra på hybelen var at kulda slo meg i ansiktet, er sikker på at det var varmere i kjøleskapet. Blåste frostrøyk på do og ovnen min hadde frosset, så når jeg skrudde den på sprakk den og vannet bestemte seg for å piple ut for å lage dammer på gulvet mitt. Fint. Hvorfor skjedde det bare med meg? På mitt rom selvfølgelig. Helt utrolig. Men historien slutter ikke der, for i dag bestemte vannet seg for å nærmest fosse ut av ovnen. Jeg gikk glipp av eventyret, men ovnen var fjærna når jeg kom hjem. Rørleggeren fant vel ut at det var den beste løsningen. Må vel heller ikke glemme å nevne at parketten ikke tålte alt vannet, så den bør byttes fordi den ikke er spesielt vakker lenger. Men takk og LOV, jeg har kjøpt dunjakke :) Så selv om det er -13 grader ute og vi har vært uten varme de siste dagene så overlever jeg!

Vi har begynt med maling på skolen, et eventyr det også! Må ha vært den dagen jeg har ledd mest på skolen. Vi skulle male hverandre, og ja, jeg maler som en 7-åring. Men det morsomste var portrettet av meg. Plutselig var jeg mørkhudet med rød-blondt hår og knallrød leppestift, for ikke å glemme øynene da som fortsatt var blå ;) Det verste, eller kanskje morsomste var vel at det ligna på meg.

2009-12-31T05:48:00.000-08:00

Heal my heart and make it clean
Open up my eyes to the things unseen
Show me how to love like you have loved me

Break my heart from what breaks yours
Everything I am for your kingdoms cause
As I go from nothing to
Eternity

See

2009-12-21T05:44:00.000-08:00

I can see the grass growing greener on the other side, but I like it here
And I can see the kids are much meaner in my street, but I am used to the fear
And I can see the waves are much lower in your ocean, but I, I wear my west
And I can see the room in your tower is much warmer, but I, I can still rest

If I climb into his embrace
His warm and accepting grace
I climb into his embrace
His warm and accepting grace

I can see your days are much brighter than mine, but at least I've seen the sun before
And I can see my raindrops fall much tighter than your rain, but you know that's what raincoats are for
And I can see your nights aren't as long as mine, but that's when I'm counting the stars
And I can see my soul isn't as strong as yours, but that's only because of my scars

But now I'm climbing into his embrace
His warm and accepting grace
I climb into his embrace
His warm and accepting grace

I climb into his embrace
His warm and accepting grace
I climb into his embrace
His warm and accepting grace

Theese tears are made for drying
And this body is made to feel
And theese eyes are made for crying
And this heart is made, made to see

(Someone's Daughter - See)

Oss i Vidars Veg 12

2009-12-19T15:26:00.000-08:00

Pudder, blå himmel, to solstråler - Teoman og Jonathan.

Fosseklatring

2009-12-18T05:27:00.000-08:00

Når det er tungt å puste og livet ikke er like lett å bære, så er det en tid for å takke, og det er det jeg skal nå. Takke for en dag da livet vakkert og villig å leve, og jeg vandret barfot...

Dette er egentlig en ting som jeg har hatt lyst til å blogge om siden i sommer, men en liten advarsel kommer her nå til de som er litt sensitive for gutter i bar overkropp og jenter i bikini - ikke se videre! Når det var sagt så er dette en ting jeg vil takke Gud for - at jeg fikk denne opplevelsen av å kjenne nord-norskt fosseevann på kroppen under en litt kjølig sol i August.

Kaldt og frisk, smil og latter!

Takk :)

Takk

2009-12-15T13:19:00.000-08:00

Navn: Susanne
Sliten: Ja
Gleder meg til jul: Ja
Pepperkaker: Ja takk!
Klemmer: Gjerne!
Gjøremål: Skrive oppgave...

Livet har mange sider, alle er ikke like enkle, men glem aldri å takke for det gode.

London

2009-12-09T04:52:00.000-08:00

Har nettopp hatt en utrolog god tur til en av mine beste venner Marie i London. Og med henne som vert kan det ikke gå galt :) Det beste var bare å se henne igjen, og så kom London som en særdeles god bonus! Tusen takk for noen gode dager hos deg Marie! Marie jobba en del, så på søndag var jeg på National Galleri med meg selv og en Audio-Guide, utrolig flott opplevelse. Må bare vise bildet som gjorde mest inntrykk på meg!

Bildet er malt av Pablo Picasso og heter Barn Med En Due. Han har malt en sårbar jente som klamrer seg til et håp.

Bilder sier mer enn tusen ord, er det ikke det det heter? Her kommer iallefall London i bilder!

Marie har også blogga litt om dagene våre på bloggen sin: http://marieft.blogspot.com/2009_12_01_archive.html

Bergen og Birgitte :D

2009-10-26T07:23:00.001-07:00

Bergen er en utrolig Bra By - Byr på Birgitte!
Cafe, kino, vandring i gatene, god mat, mange gode ord og klemmer.

Veldig glad i deg søss, du er best!

Vi er altså tvillinger for deg som ikke visste det. Jeg har fått en å dele veldig mye med, mye mer enn de aller fleste. Det er mest veldig bra å ha en tvilling, av og til er det ikke like gøy. Noen syns vi er veldig like, vi syns vi er veldig forskjellige. Birgitte er en herlig kokk, noe jeg ikke kan skryte på meg bestandig. Birgitte har masse temprament, mens jeg er ganske emosjonell. Men litt ligner vi jo - LITT ;)

Keramikk

2009-10-02T06:58:00.000-07:00

De fire siste ukene har vi lært masse om keramikk, og detta blei mitt ferdig prosjekt. Utrolig gøy! Får du muligheten så ikke tenk på det en gang :) Neste prosjekt blir tegning, jeg er spent...

...bilder

2009-10-02T06:47:00.000-07:00

Sigrid du er skjønn, glad i deg!

Vi står på trappa til Eidsvolbygningen, og tar jeg ikke helt feil var det her grunnloven blei vedtatt i 1814 (butikkene stengte 1814 ;)

Høst, tre flotte jenter! Ser dere vel igjen :)

Hurdal = Sigrid

2009-09-20T04:48:00.000-07:00

Akuratt i dette øyeblikk er jeg faktisk i Hurdal (av alle plasser i vrden!), og nyter sammværet med min kjære Sigrid som står å lager chilikako i akuratt dette sekund. Venter på at duften skal slå meg i ansiktet. Der ja, der smakte hun på kakoen også, ifølge henne er den S-T-E-R-K!!!!!!!!!!!!! Gleder meg :) Kakaoen er servert, FYTTI, jeg liker sterke ting, men kan jo innrømme at Sigrid ikke har spart på chilien hun putta oppi (etter mitt råd ;). Men det er godt å kjenne at det røsker litt i halsen :)

Jeg kom i går, og hele oppholdet startet med en GOD klem, og følelsen av å være på rett plass.

Tur i vakker skog.

Sol.

Prat.

Dype tanker.

Morsomme tanker.

Latter.

Alvor.

Plommeslang.

Salat.

Ligge på brygga å se på stjernene.

Kveldstur.

Holde Sigrid våken om natta med hosting ;)

Bibel.

Regn som tripper på taket.

Chilikako!

Strukturert lesing ;)

Bilde kommer!

Trash!

2009-09-03T06:49:00.000-07:00

Trodde du kansje det var søppel og du ikke kunne bruke det til noe verdens ting?! Nei, nei, nei, der tok du jammen feil! Vi på Formgivning, Kunst og Håndtverk fikk utfordringa. Det er nemlig mulig å skape noe nytt og nyttig av noe man trodde var gammelt og unyttig. Her er hvordan hver enkelt løste oppgaven...

Julestjerne av papir og papp! Alt fra aviser til pizza-kartonger kan brukes!

Sryke gamle plastposer sammen til en "søppelgjemmer", mange små fancy detaljer som knapper på baksida til å ta den av og på, og et "TAKK" for at man gidder å legge søpla i søpla!

Lampe av murstein og strøkne plasposer foran som lampeskjerm.

Unkars-lampe!

Unkars-skrivebord. Iføle de på gruppe består en unkarshybel av ølbokser og aviser!

Boklampe.

Sjakkbord av cola-bokser...

...og brikker :)

"I lyset av gårsdagen" - Lapmpe av ølbokser. Fin søndagsaktivitet etter en fest lørdags kveld...

Uro av ølbokser.

Smykkekolleksjon laget av innholdet i en ledning!

Lysekrone av gamle expresso-bokser.

PC-veske av gammel jakke, kjole og liggeunderlag inni.

Blomsterbukett.

"Moviestar" - Skjørt av filmruller (VHS).

T-lysholder av ølboks.

"DISCo-kjole" - Prosjektet jeg var med på.

Ikke like behagelig, vi hadde hønsenetting under... MEN, veldig gøy og ganske så utradisjonellt!

Det er altså mye rart man kan gjøre med søpla! Kansje du fikk en god ide?

Kontrastbyen...

2009-08-24T02:17:00.000-07:00

Følg hjertet...

2009-07-21T03:03:00.000-07:00

Til høsten blir alt nytt igjen for 3dje år på rad. Litt skummelt, litt slitsomt, men forhåpentligvis mest spennende! Det blir formingslærer i Olso på Høyskolen. En ting jeg har ofra hele Tromsø for. Ikke en plass jeg egentlig hadde så lyst å forlate, for føler meg utrolig hjemme i nord, blant høye fjell, den kalde vinteren og de varme menneskene. Det blir kollektiv med venner fra folkehøgskolen. Flotte folk. Jeg både gleder og gruer meg, grugleder meg. Håper det er en god ting å gruglede seg. Underlig åssen de valga man tar, spiller så stor rolle på videre valg. Små og store valg som av og til er ganske tilfeldig, som er med på å forme livets veier og stier. Håper valget mitt, er et godt valg. En ting jeg iallefall er sikker på er at jeg følger det en stor del av hjertet mitt vil. Det er en god ting!

Her Morning Elegance

2009-07-09T12:29:00.000-07:00

Sun been down for days

A pretty flower in a vase

A slipper by the fireplace

A cello lying in it's case

Soon she's down the stairs

Her morning elegance she wears

The sound of water makes her dream

Awoken by a cloud of steam

She pours a daydream in a cup

A spoon of sugar sweetens up

And She fights for her life

As she puts on her coat

And she fights for her life on the train

She looks at the rain

As it pours

And she fights for her life

As she goes in a store

With a thought she has caught

By a thread

She pays for the bread

And She goes...

Nobody knows

Sun been down for days

A winter melody she plays

The thunder makes her contemplate

She hears a noise behind the gate

Perhaps a letter with a dove

Perhaps a stranger she could love

And She fights for her life

As she puts on her coat

And she fights for her life on the train

She looks at the rain

As it pours

And she fights for her life

As she goes in a store

With a thought she has caught

By a thread

She pays for the bread

And She goes...

Nobody knows

Nattevakt

2009-07-07T20:48:00.000-07:00

I natt havna jeg på dementavdelinga.
Hadde aldri vært her før så måtte bare kaste meg ut i det!
Først litt skummelt,
- men det har gått så bra.

Så mange nydelige mennesker!

Merker at jeg blir så fort gla i de.

Selv om jeg bare er her på natta, har jeg sett så og si alle, for de vandrer i gangene.
Det blir mange morsomme historier.

Selv om dette har vært den natta med mest action og mye løping, har det også vært en av de beste vaktene jeg har vært på nettopp pga de som vandrer i gangene og gjør så mye merkelig og rart.

Morro :)

Konfirmasjon nr. 2

2009-06-23T11:49:00.000-07:00

God mat

Taler - Jonny du er et LYS!

Sol

Gode samtaler

God stemning

Gaver - kikkert+++

Familie

Høydepunkt:

Dansing med Onkel Øystein! :D

Regina Rare Spektor

2009-06-16T03:36:00.000-07:00

Regina Spektor.
Navnet er rart.
Det er hun også.
Rar på en veldig, veldig fin måte.

Den CD'en det står Regina Spektor på med min håndskrift, er den jeg har satt flest ganger ned i CD'spillern og trykka på play i år. Siden jeg, Marie og Birgitte var på interrail og jeg hørte henne for først gang har jeg ikke sluttet å høre. Når jeg trodde jeg var lei CD'en var jeg ikke det likevel, for hørte på den igjen dagen etter. Kristine, samboern min kunne si "Var det ikke den du var lei av?" og jeg som svarer "Jo, men ikke nå lenger.."

Så dukker hun opp med noe enda rarere, en tekst om manges ambivalente forhold til Gud som man ikke tror på, men tror på likevel. Og jeg bare liker henne enda bedre...

Priscilla Ahn

2009-06-11T00:36:00.000-07:00

Tror jeg nettopp jeg fant en ny favorittartist! Nydelig stemme har hun iallefall... Lytt og NYT...

Sykkeltur

2009-06-07T10:11:00.000-07:00

Hva skal man gjøre på på en fridag?? I dag dro jeg på sykkeltur. Meg og speilrefleksen, en flaske vann og litt sol!

2009-06-03T15:45:00.000-07:00

Pain throws your heart to the ground

Love turns the whole thing around

No it won't all go the way it should

But i know the heart of life is good

-John Mayer